Connect with us

Intervjuer

Fikk mental hjelp for å få fart på karrieren: – Endelig fornøyd med den jeg er

Denne sesongen har virkelig Lisa Naalsund briljert for den ferske seriemesteren.

Published

on

– Det er den beste sesongen jeg har hatt, den mest stabile som jeg har etterspurt i alle år. Jeg er aldri hundre prosent fornøyd, men alt i alt må jeg si meg det, sier spilleren som før kampen mot Klepp mottok prisen av Norske Fotballkvinner som Årets spiller i Toppserien.

I begrunnelsen sto det følgende:

“Prisen går til en spiller som i flere sesonger har hatt et stabilt høyt toppnivå, og som
denne sesongen har gjort seg fortjent til en fast plass i A-landslagstroppen. Hun har vært
drivkraften i laget og en av hovedgrunnene til at Sandviken kan sikre seriegull i dag. Prisen
for Årets spiller i Toppserien går til spiller nummer 11, Lisa Fjeldstad Naalsund.”

På Stemmemyren kunne man tydelig se en smått sjokkert midtbanespiller som mottok prisen.

– Det var veldig hyggelig, jeg setter veldig pris det. Det var kjempestas! Jeg er ikke vant til å motta premier, sier hun ydmykt.

Hun forteller at hun ennå ikke har funnet plass til trofeet. Men det har hun heller ikke til gullmedaljen.

– Den ligger bortgjemt en plass, sier hun lattermildt.

Les også: Målene har uteblitt, men Clausens selvtillit er bedre

Trengte hjelp

Men skrur vi tiden ett år tilbake, var det en midtbanespiller som var misfornøyd med egen sesong i et Sandviken-lag som skuffet stort og underpresterte i fjorårets toppserie. Hun følte hun hadde mye mer inne. Og det har 26-åringen for alvor bevist denne sesongen som en av nøkkelbrikkene i Alexander Straus sitt ubeseirede og suverene lokomotiv.

Midtbanespilleren står med totalt ni målpoeng på 18 kamper (5 scoringer og 4 målgivende) i Toppserien.

– Hva er grunnen til at du har prestert bedre i år?

– Det hjelper å spille på et veldig godt lag, men mye har vært i hodet mitt for å prestere. Jeg er blitt mye tryggere på meg selv, og jeg har jobbet mye mentalt for å få en god selvfølelse og god selvtillit. Det er viktig, det er ikke gitt, og jeg skulle ønske jeg hadde for lenge lenge siden for å kunne starte den ordentlige utviklingsprosessen enda tidligere. Jeg er ikke like ung lenger, svarer hun og ler.

– Hvordan har du jobbet med det?

– Jeg begynte å ha samtaler med en coach og hun var kjempeflink. Det har vært en ganske lang prosess for å endre hvordan jeg tenker om meg selv. Det har tatt 2-3 år før jeg endelig kjenner at jeg er fornøyd med den jeg er.

– Hvilke tanker hadde du tidligere om deg selv?

– Jeg har aldri hatt mye selvtillit og tenkte ikke så stort om meg selv som menneske og alt, egentlig. Jeg tenkte at jeg ikke var en person å bry seg om siden jeg var så sjenert i en periode. Bare vanlige tanker, utdyper hun.

– Da jeg ble tatt ut på A-landslaget to ganger i løpet av kort tid, kjente jeg at jeg ikke klarte å prestere som jeg ønsket fordi det hemmet meg. Jeg ble ganske lei av meg selv og mine tanker. Så fikk jeg et tilbud fra hun coachen, og det var egentlig ganske tilfeldig at hun kom på banen. Jeg var dritlei meg selv, forklarer hun som årsaken til at hun begynte å jobbe med denne biten.

Lisa Naalsund og Cecilie Redisch Kvamme fikk feire seriegull hjemme mot Klepp i siste hjemmekamp som Sandviken-spiller. Foto: Alexander Larsen

– For godt til å være sant

Og nå er hun inne i sin tredje landslagstropp på rad når landslaget møter Albania og Armenia i slutten av måneden – etter å ha vært ute i en lengre periode. Foreløpig står hun bare med én landskamp.

– Jeg er veldig glad for å være med, det har vært veldig kjekt og det er store kontraster fra de første samlingene. Nå føler jeg at jeg begynner å bli varm i trøyen og at jeg tør å vise meg fram. Det er deilig å kjenne på. Det hjelper på prestasjonen.

Torsdag kom endelig nyheten om at Sandviken fra og med neste år skal spille i rødt, og at Brann får sitt eget damelag etter flere år med sterk kritikk.

Sandvikens historie endte dermed på best tenkelig vis med klubbens aller første seriegull.

– Jeg tenkte på det i begynnelsen av sesongen at det hadde vært utrolig stort å kunne gi alle ildsjelene i klubben et gull dette året. Da vi klarte det, og jeg så Mette Hammersland, ble jeg så glad for at vi fikk det til.

Her løper hun for å kaste Mette Hammersland i været etter seriegullet. Foto: Alexander Larsen

Hun hadde imidlertid ikke trodd at det skulle ende slik.

– Det er litt for godt til å være sant. Jeg har alltid spilt på et lag som har gått på en del smeller, og jeg har bronse med Arna-Bjørnar, men det kan ikke sammenlignes. Jeg har gått og ventet på at vi skal gå på en smell siden vi er så vant til det fra tidligere år. Det var på tide å spille for et lag som klarte å prestere hele tiden.

Hun peker på Alexander Straus som en av nøkkelfaktorene. 46-åringen tok over Sandviken i oktober 2020 og har siden gjort en enorm jobb med laget. Tydelighet er ofte ordet som går igjen om suksesstreneren – og Naalsund sier hun hadde store forventninger til den tidligere U23-landslagstreneren da han tok over.

Naalsund mener Straus har klart å skape en enhet i Sandviken i motsetning til tidligere der hun mener det har dannet seg ulike grupperinger innad i spillertroppen.

Før sesongen hentet han inn Marit Bratberg Lund, Tuva Hansen, Elisabeth Terland og Marthine Østenstad. I tillegg ble lånet av Rakel Engesvik gjort permanent, og Vilde Bøe Risa signerte en korttidskontrakt. I sommer returnerte også Cecilie Redisch Kvamme hjem.

Starten på noe stort

Før sesongen hentet den regjerende seriemesteren Vålerenga inn en rekke spillere, men uten å lykkes. Sesongen endte i fiasko og 4. plass, og Naalsund bruker Oslo-klubben som et eksempel for å vise Straus sin prestasjon med å sette sammen et mesterlag bestående av så mange nysigneringer

– Han pusher oss hele tiden, og det er ganske deilig. Jeg tror vi kan komme enda lenger, og det er kult å vinne én gang, men en enda større prestasjon å vinne. flere ganger. Vi har lyst til å hevde oss i Champions League og komme lenger enn de andre norske lagene har gjort i det siste.

– Det blir kult å spille i Champions League, men det er litt irriterende at det ikke er før til høsten… Det er lenge å vente, men sikkert bra for å utvikle spillere.

Og da skal den 26 år gamle bergenseren endelig få oppfylle drømmen om å spille i Brann-drakt.

– Det blir veldig spesielt, jeg har aldri tenkt at en jente skal kunne spille for Brann, det har vært guttene og herrene. Men jeg tror det blir veldig bra og at mange jenter vil få øynene opp for oss og at de kan spille for Brann. Jeg håper det kommer noe godt ut av det, og at det ikke bare blir et skifte av navn og drakt.