Connect with us

Intervjuer

Eikeland forlenget med Reading – ingen retur til Norge

Cecilie Kvamme, Kristine Leine og Karina Sævik har alle forlatt utenlandske klubber etter et utfordrende år og vendt hjem. Det gjør ikke Reading-spiller Amalie Eikeland med det første.

Published

on

Foto: Alexander Larsen

– Jeg kom frem til at det rette for min utvikling var å bli værende her og forlenge kontrakten. Det er en hverdag her med et veldig høyt nivå på trening og i kamp som jeg tror vil utvikle meg videre. Og det miljøet ønsket jeg å fortsette i for å ta nye steg, forklarer Amalie Eikeland til Norske Fotballvinner.

Reading-spilleren har forlenget kontrakten med klubben til sommeren 2022 med en opsjon på ett ekstra år.

Les også: – Å være Barcelona-spiller er virkelig noe helt, helt spesielt

Ingen Sandviken-retur

Allerede ved juletider kom tilbudet fra klubben. Men Eikeland ønsket å vente med å ta en avgjørelse til hun hadde vært hjemme i Bergen igjen sammen med venner, familie og kjæreste. Til slutt konkluderte hun med at hun ønsket å bli værende i England tross et vanskelig år både på og utenfor banen.

Dermed blir det ingen retur til Bergen med det første til tross for at hun har en god relasjon til Sandvikens trener, Alexander Straus.

– Jeg kjenner Alexander Straus godt og hadde litt kontakt med ham. Det er naturlig når det er en spiller fra Bergen ute av kontrakt. Skulle jeg ha reist til Norge, hadde det blitt Sandviken og Bergen, det har jeg ikke lagt skjul på. Men det kom aldri så langt at vi startet forhandlinger. Det var en åpen samtale, og han hadde forståelse for hvordan jeg så på ting.

– Men jeg synes det er veldig spennende det som er på gang i Sandviken. Jeg håper virkelig at de klarer å vinne i år. Det hadde vært dritkult og på tide. Det er ikke til å legge skjul på at jeg har lyst til å vinne noe i Norge, for det har jeg aldri gjort. Det ser veldig bra ut for dem så langt, sier Eikeland som forteller at det aldri var særlig aktuelt å dra noen annen plass enn Sandviken dersom hun ikke fortsatte i Reading.

Embed from Getty Images

Les også: Avaldsnes-talentet drømmer om Viking-retur kommende sesong

Tror på landslaget

– Neste år venter det også et EM-mesterskap i England, hvor mye spilte landslaget inn på klubbvalget?

– EM er selvfølgelig et mål når jeg er på landslaget. Å spille i en så bra liga tror jeg er viktig for meg personlig. jeg må tenke på hva som blir best for meg og mine prestasjoner. Jeg har stor tro på at dette er det beste for meg.

Troen har hun også på landslaget når mesterskapet i England venter i 2022, og hun mener alt ligger til rette for at mesterskapet skal bli minneverdig – ikke bare for Norge – men for kvinnefotballen som en helhet.

Hun innrømmer at de siste prestasjonene til landslaget har vært svake, og at det nå er på tide å brette opp ermene og se fremover etter fadesen mot Nederland (0-7) og flere andre svake prestasjoner mot blant annet Sverige (0-1) og Tyskland (1-3).

Hun trekker fram den gode blandingen av unge og rutinerte spillere i troppen, og at landslaget nå har flere spillere rundt om i verdens beste klubber, som noen av årsakene til at hun tror prestasjonene vil heve seg.

Kanskje var det et lite sjokk etter å ha spasert gjennom kvalifiseringsgruppa til EM etter å ha vunnet samtlige kamper.

– Vi kom i en gruppe der vi møtte lag som ikke var så veldig høyt rangert. Så fikk vi se at når vi møter lag som er antatt bedre, er det ikke det samme. Da må vi være på vårt beste for å gi de kamp, og nå har vi sett hvor listen ligger. Vi har lyst til å være med å kjempe vi også. Og vi vet det er mulig, vi har jo vært der. Jeg tror vi bare må innse at vi var for dårlige i den forrige samlingen.

Foto: Alexander Larsen

Sitt tredje år i England

25-åringen er nå inne i sin tredje sesong med Reading siden overgangen fra Sandviken i 2019. Overgangen til engelsk fotball husker hun som et lite sjokk tempomessig, men hun føler seg nå langt mer komfortabel til tross for at hun sitter igjen med en litt skuffende følelse etter fjorårssesongen der Reading ble nummer syv.

Etter totalt ni sesonger i Toppserien ønsket hun å prøve seg i en ny liga og gå ut av komfortsonen for to år siden.

Hun ser tilbake på en fjorårssesong der Reading tidvis matchet de aller beste og tok poeng, men skuffet mot lagene rundt seg på tabellen.

Siden den gang har også hennes romkamerat Kristine Leine forlatt klubben og reist hjem til Norge for toppseriespill hos Rosenborg. Dermed må Eikeland ut på boligjakt.

– Det er litt trist, selvfølgelig kjedelig. Det har vært en trygghet å ha Kristine Leine her, men hun ville hjem og det har jeg full forståelse for.

Les også: Tidligere utenlandsproff åpner opp om mentale utfordringer

– Vil prege kamper

Med eller uten Leine, denne sesongen håper Eikeland å prege kamper i enda større grad enn hun klarte forrige sesong – en sesong som endte med totalt to scoringer.

– Jeg burde ha scoret flere mål i fjor. Å få flere mål og målpoeng er et mål. Det er spesielt viktig i den posisjonen jeg spiller i. Jeg ønsker å prege kamper og prestere sånn at laget gjør det best mulig.

Det er i år ti år siden Eikeland fikk sin toppseriedebut for Arna-Bjørnar bare 15 år gammel, og senere skulle vise seg å bli en viktig brikke for bergenslaget. Under trener Morten Kalvenes opplevde hun å få stor tillit veldig tidlig, og hun ble raskt en viktig brikke etter å ha kommet fra barndomsklubben Gneist.

– Jeg spilte stort sett alt og er veldig takknemlig for at Morten hadde troen på meg. Det var en kjempefin tid i Arna-Bjørnar med mange gode spillere. Jeg lærte mye, jeg var ung og uerfaren da jeg kom inn, men ble til slutt en av de etablerte og eldste på laget. Vi klarte dessverre aldri noe mer enn å ta bronse. Men det var der min utvikling startet og jeg fikk spille med mine beste venner – 95-årgangen – som jeg gikk på skole med.

– Hvordan opplevde du det å få så mye tillit i ung alder?

– Du har ikke vært borti det før og er nesten bare uredd. Da handler det bare om å gjøre så godt du kan. Det kan selvfølgelig gå begge veier og det er ingen garanti for at det er positivt heller. Men for min del gikk det veldig bra, og jeg er veldig takknemlig for den tilliten. Det var veldig viktig.

I mai ble det også kjent at Brann og Sandviken er i samtaler om å slå seg sammen fra kommende sesong og potensielt bli Brann. Det er noe den tidligere Sandviken-spilleren godt kunne tenke seg.

– Det er kjempekult. Jeg er oppvokst med å gå på Brann stadion og har vært der ganske mye. Det er en drøm å kunne få spille for Brann. Akkurat nå går det ikke så veldig bra der, men det er selvfølgelig den største klubben i Bergen. Samtidig er Sandviken en veldig fin klubb med menneskene rundt der, og det gjøres en kjempejobb i Sandviken.