Connect with us

Intervjuer

Tidligere utenlandsproff åpner opp om mentale utfordringer: – Har ødelagt mye

Pernille Gardien har spilt i Nederland, Danmark og England, i tillegg til flere norske klubber i en alder av 25 år, men uten å finne seg ordentlig godt til rette. Det er det en spesiell grunn til.

Published

on

Foto: Privat

– Det høres kanskje litt rart ut, men siden jeg ble senior føler jeg ikke at jeg har utviklet meg som spiller, og at det har vært en kamp med hodet i stedet. I ettertid er det noe man tenker er helt sykt – at jeg aldri har følt meg i en tilstand der jeg har hatt det overskuddet eller den selvtilliten som trengs for å utvikle spillet mitt.

– Fokuset har vært på å holde nervene i sjakk istedenfor – og å få til helt grunnleggende ting som å treffe på en pasning, forteller en åpen og ærlig Pernille Gardien til Norske Fotballkvinner.

I flere år satt hun med en klump i magen før hver eneste trening og klarte ikke å prestere på grunn av det store presset hun la på seg selv. Hun hadde et håp om å finne en plass og en trener som så henne. Stabæk, Vålerenga, Røa og Grei ble prøvd ut, men uten at det løsnet.

Gardiens store hemmelighet var det ingen som visste om.

Pernille Gardien
Født: 14. august 1995
Posisjon: Midtbane
Klubb: AAFK Fortuna
Tidligere klubber: Spjelkavik, Fortuna, Stabæk, Vålerenga, Røa, Grei, Excelsior, Charlton og Thy-Thisted Q.

Etterlyser flere mentaltrenere

– Du kan se en spiller som er i flyten og har selvtillit, og en spiller som ikke har det. Men så kan man også velge å se på den spilleren uten selvtillit som en dårligere spiller enn de andre. Det må settes mer fokus på det, og vi trenger flere mentale trenere i klubber. Det skal være like viktig som en fysio, mener Gardien.

– For min del har det også vært vanskelig å uttrykke mine følelser overfor en lagkamerat. Plutselig har de sagt at de også føler det sånn, og da har jeg bare følt meg enda verre. Til slutt blir det bare en ond sirkel der du tenker at det er du som er dårlig som ikke klarer å spille godt nok.

– For meg var det viktig å prate med en person som kunne anerkjenne mine utfordringer og se at det faktisk er en ekte greie, at det er reelt og at det ikke er noe du føler – men en reell utfordring som ikke alle andre har. Det var veldig viktig for meg å høre. Da kunne jeg begynne å bearbeide og jobbe med det i stedet for å føle meg som en pingle som ikke får til noe.

Det har tidvis vært svært tøft for tidligere Thy-Thisted Q-spiller Pernille Gardien. Foto: Privat

Les også: En legende tar farvel

– Min verste fiende

I perioden i Grei etter Røa følte Gardien for første gang på veldig lenge en liten periode at hun kunne ha det gøy på trening og at treneren hadde troen på henne. Og lenge trivdes hun, men da sesongen nærmet seg følte hun på presset igjen og at hun ble mer og mer stresset.

På denne tiden var det fortsatt ingen som visste om hennes utfordringer andre enn hennes aller nærmeste.

Gardien forteller at hennes egne ambisjoner og drømmer har vært den tøffeste utfordringen på veien. Ønsket og behovet om å lykkes med den idretten hun i ung alder hadde satset alt på å bli god i – og hvor hun ikke hadde noen plan b.

Hun så tidlig for seg spill i utlandet i en av de store klubbene, og trente strategisk med sin nederlandske far for å nå målet.

25-åringen har alltid ønsket å gjøre gjøre alt for å lykkes på fotballbanen. Derfor har hun også tatt noen valg som kunne vært unngått, mener hun.

– Det fantes ingen rom for å endre på den planen. Jeg ville altfor mye. Det har vært min verste fiende. Og det har bare ballet på seg etter hvert som jeg ikke har fått det til i en ny klubb.

Gardien trodde at ting ville bli bedre da hun forlot Norge og dro til en plass hvor ingen kjente henne. Hun hadde et håp om at det skulle fjerne litt av presset, men fant raskt ut at det ikke handlet om det. Derfor valgte hun til slutt å ta kontakt med en mentaltrener i Nederland etter perioden i Grei – en mentaltrener hun fortsatt bruker jevnlig ved behov.

Hun angrer i dag på at hun ikke tidligere tok kontakt.

Hun forteller det har betydd alt i ettertid. Hun mener det er viktig å ha personer innad i et støtteapparat som kan snappe opp mentale utfordringer tidlig og se spillerne i en klubb. Selv har hun følt at hun har hintet til det overfor sine trenere flere ganger, men at hun da har blitt sett på som et svakt punkt dersom det skulle bli pratet om.

Les også: Spillerbørsen – en komplett ydmykelse

– Hvor mye tror du dette har ødelagt for din fotballkarriere?

– Det er vanskelig å sitte og si, men jeg tror det har ødelagt veldig mye for meg. Helt klart. Det har vært så mye press som jeg har lagt på meg selv, som har tatt vekk fotballgleden. Det er bare trist å se tilbake på årene jeg har spilt fotball uten å ha det gøy.

Det er ikke før de seneste ukene at Gardien virkelig har følt på å få fotballgleden tilbake hjemme i Aalesund etter at hun signerte for AaFK Fortuna. Hvorfor vet hun ikke, men hun kaller det en syk sannhet.

For første gang siden hun spilte i Spjelkavik kan hun nå glede seg til å dra på trening igjen. Endelig har hun klart å slippe ned skuldrene, og den klumpen i magen hun har båret på i årevis har forsvunnet. Gardien beskriver hver eneste trening som følelsen man har på en muntlig eksamen.

Ble kalt lat

Etter å ha blitt sett på som svak mentalt av trenere tidligere, forteller Gardien at hun har blitt veldig forsiktig med hvem hun forteller sannheten til. Det var også en tilfeldighet som gjorde at hun fortalte det til sin nåværende trener, Frode Fagermo.

– Da Frode kom, sa han at jeg var lat og at jeg ikke gidder så mye nå mens jeg er i 2. divisjon. Da tenkte jeg; aldri kall meg lat, for det handler ikke om det i det hele tatt. Det har ingenting med at jeg tror jeg er bedre eller at det er lavere nivå enn jeg er vant med.

– Etter at jeg sa det til ham, har han forstått det og vært klar på når jeg trenger en pep-talk og ikke kjeft, for eksempel.

– Hadde du sagt ifra om det var for seks år siden?

– Frode er en person som får deg til å prate. Kanskje om jeg hadde hatt ham. Men de aller fleste trenere, nei.

Gardien har nylig signert for klubben etter et opphold i danske Thy-Thisted Q der hun ble boende alene da Danmark stengte ned, uten mulighet til å reise hjem eller få besøk. Nok en gang var det en ny trener som kom til klubben med nye ideer og tanker, og igjen måtte Gardien vise seg frem om hun skulle bli værende.

– Jeg var utslitt og orket ikke å bevise meg igjen og starte på nytt. Jeg ble så isolert i byen og de fleste bodde utenfor og hadde sine egne liv. Jeg hadde ikke mer energi og følte ikke at det var verdt det lenger å konstant jage noe som bare sugde all glede ut av meg.

Drømmer om utlandet igjen

Derfor fant Gardien raskt ut etter å ha returnert til Danmark i januar at hun ikke orket å fullføre kontrakten. Hun ville hjem. Hjem til Aalesund og deres nye satsing AaFK Fortuna. Og selv om hun nå trives på hjemmebane, ser hun ikke for seg et langvarig opphold i Norge.

Hun vil prøve utlandet på nytt når verden åpner mer opp igjen. Likevel har det åpnet seg flere muligheter etter at hun flyttet hjem til sine foreldre.

Der har hun fått muligheten til å jobbe videre med Gardien Sports – en kleskolleksjon for kvinnelige fotballspillere som hun startet opp januar 2020 fordi hun hadde sett seg lei av at kvinnelige fotballspillere har måttet bruke utstyr tilpasset menn og gutter.

Startet podcast

I tillegg har hun startet podcasten “Alle jenter på bana” etter et initiativ fra Sunnmøre fotballkrets. Der håper hun å være med på å skape forbilder for yngre jenter, hvor blant andre Brøndby-spiller og nylig landslagsuttatte Malin Sunde har vært gjest.

Les også: Malin Sunde sin store revansje: Nå landslagsaktuell og ettertraktet

– Jeg synes det er tøft av Sunnmøre å satse på noe sånt. De ansetter en person i en stilling de ikke har hatt før. Det er veldig bra. Ikke minst at de tør å satse på jentene for at de skal få enda mer synlighet. Det har vært mye blandede følelser og litt skrekkblandet fryd med at folk skal høre på, for jeg har aldri gjort det før. Veldig gøy, men også veldig skummelt.

Hun innrømmer at hennes fotballkarriere har begynt å bli mindre viktig. Derfor ønsker hun nå å bruke tid på andre ting som også kan være like betydningsfullt. Likevel klarer hun ikke å legge bort sin egen karriere med det første etter å ha hatt et mål og en drøm så lenge – helt siden hun ble med sine tre brødre på trening i ung alder.

– Brødrene mine har alltid satt standarden, det var de jeg så opp til. Hvis han klarte trikset, skulle jeg også klare det. Jeg skulle konkurrere likt med de. De skulle ikke være bedre enn meg fordi de var gutter. Vi var like, og det hadde ikke noe å si om jeg var jente.