Connect with us

Intervjuer

Da Lyn var i krise, ga kapteinen bort proffkontrakten for å hjelpe klubben

– Det viktigste for meg var at pengene skulle bli brukt tydelig for at klubben skulle opprettholde den støe kursen – og at jeg kunne bidra til å forsterke Lyn som produkt.

Published

on

Foto: Hedda Foslie

Lyn-kaptein Joanna Bækkelund er ikke som alle andre. Da klubben var i en økonomisk krise før 2020-sesongen i Toppserien, tok kapteinen en prat på hjemmebane sammen med mor og far med et klart mål: Hun ønsket å hjelpe klubben i hennes hjerte. Klubben hun har vært i siden hun var seks år gammel, der hun har brukt utallige treningstimer på Kringsjå – hennes andre hjem.

Usikkerheten rundt Lyns økonomiske fremtid, gjorde at Bækkelund ønsket å bidra. Ettersom hun fortsatt bodde hjemme – uten de altfor store utgiftene, ifølge hun selv, bestemte hun seg for å si fra seg sin proffkontrakt for at pengene skulle komme klubben til gode i en vanskelig tid.

– Hjemme hadde jeg ikke direkte behov for de pengene sånn sett. Jeg følte det var rett av meg å si fra meg proffkontrakten – slik at skaden skulle bli minst mulig, og for at vi kunne investere der det var behov.

– Forhåpentligvis har det vært med på å bidra til noe positivt.

Betalte reise for å støtte laget

Dette er imidlertid ikke første gangen 20-åringen utmerker seg. I 2019, da Bækkelund var alvorlig skadet og ute i et halvt år, tok hun og Hedda Foslie turen nordover da Lyn skulle spille mot Fløya i Bardufoss. Reisen ble betalt – av egen lomme.

– Vi var veldig ivrige på å være med oppover, og med ungdomsbillett var det innafor. Vi fikk lov til å være med på turen, og det var ekstremt morsomt. Vi dro med litt effekter og trommet på kasser. Det var veldig gøy!

Hun smiler når hun takker sin mor og far for den gode oppdragelsen, som har påvirket henne for å utvikle et godt verdigrunnlag. Hun trekker også fram lærdommen fra dyktige personer opp igjennom årene som hun har fått observere og snakke med – kombinert med at hun har vært en del av et veldig godt miljø med gode personer og eksempler å følge etter.

Verdiene har hun jobbet spesifikt med på NTG (Norges Toppidrettsgymnas), men mest av alt NTG-U (NTG Ungdomsskole), der fokuset ikke bare har vært på utøveren, men også hele mennesket. Som en naturlig konsekvens av å få tildelt ansvar i så ung alder, vil man utvikle seg som spiller og person, mener hun selv. For Joanna er det viktig å forstå at du tar del av noe større enn bare deg selv.

FORBILDE: Joanna Bækkelund er et eksempel til etterfølgelse for unge jenter. Foto: Dag Standal / Billybonkers

I år går hun inn i sin syvende sesong som Lyn-spiller på førstelaget. Årene har vært preget av flere gode, men også mindre gode øyeblikk og utfordringer. For den blide østlendingen har Lyn vært med på å forme en stor del av hennes fotballidentitet.

Ved å ha fått tillit i ung alder har hun opparbeidet seg ulike erfaringer som har utfordret henne og bidratt til utvikling både som spiller og person. Erfaringer fra ulike typer trenere, både positive og negative, har vært sunt. Nå håper hun å bidra med erfaringen tross sin unge alder, og at Lyn kan sette et sterkt preg på Toppserien også i 2021.

Når hun i 2021 nok en gang trolig leder Lyn ut på gressmatten i front, er det for tredje året på rad – som den yngste kapteinen i Toppserien.

Kapteinsbindet bærer hun med en ekstra stolthet for klubben hun har vokst opp i. For Joanna er det en ære å lede klubben i sitt hjerte.

– Det har vært mye læring og ikke minst et ansvar som jeg har trivdes med. Det er givende å være kaptein for klubben og få den tilliten av trenere og spillere. Det har vært en berikende erfaring så langt.

– Jeg har blitt mer bevisst på mine lederegenskaper, og det finnes mange aspekter av det å være en leder. Alle har en viss form for lederegenskaper – enten det er verbalt eller ikke verbalt. Det varierer veldig, både på og utenfor banen.

Kapteinstypen

Som kaptein ønsker midtstopperen å være en person folk er trygge på. En som kan være et bindeledd mellom de ulike partene i klubben, som kan være en representant for laget, som sammen med kapteinsteamet kan komplementere hverandres lederegenskaper og sammen lede laget best mulig i samme retning.

Selv er hun ikke typen som roper høyest i garderoben som kaptein, men heller en som fokuserer på hvorfor man lykkes – eller hva som skal til for at ting skal fungere. Hun forsøker å se løsninger og tror det ville vært mindre effektivt med tanke på sine lederegenskaper, for å påvirke laget positivt til endring.

– Du har også vært kaptein på J19-landslaget tidligere. Er det en stor forskjell fra klubb?

– Ja, det synes jeg. På landslaget er det mye informasjon som skal inn og gjøres om til handling på veldig kort tid. Det blir mye prat med trenere og spillere, og du føler et ekstra ansvar på virkelig å være skjerpet, for å bidra til at folk holder fokus slik at vi får den påvirkningen vi ønsker. Samtidig er det også en ekstra ære å representere de beste jentene i landet internasjonalt. Jeg synes det har vært veldig gøy, men jeg har ikke vært alene – det har vært et godt team hvor vi har vært flinke på å forsterke kollektivet, slik Norge er.

Samtidig har det ikke bare vært en dans på roser med det ekstra ansvaret i en så ung alder. Følelsen av å fokusere mer på laget og det kollektive framfor egen utvikling, er noe hun kjenner seg igjen i. Gradvis har hun derimot klart å finne en bedre balansegang for å få ut det maksimale av enhver spiller, samtidig som hun også kan fokusere nok på sin egen utvikling på fotballbanen.

– Det har gått opp og ned, det må jeg innrømme. Det har vært perioder jeg har vært veldig opptatt av laget – og det er jo viktig – for det er de som skal prestere. Men jeg synes jeg har klart å finne en bedre balansegang i senere tid, der jeg har klart å holde et visst fokus på mitt eget løp underveis. Men det har gått litt i bølger.

– Nå jobber vi med det nye laget og et nytt spillesystem, så da blir det selvsagt mye fokus på det.

Lyn-kapteinen ønsker å bidra med sin erfaring for de yngre jentene på laget. Foto: Dag Standal / Billybonkers

Drømmen om utlandet

Oppgaven med å hjelpe de yngre på laget, ser hun på som veldig givende – med et håp om å kunne bidra med sin ferske erfaring for de som kanskje står midt oppe i det akkurat nå. Å kunne hjelpe de yngre på laget med deres tankeprosesser og ikke minst situasjoner på banen – slik Caroline Graham Hansen gjorde for henne i ung alder da hun var trener på Lyns fotballskole.

– Jeg vet ikke om hun husker det, men jeg gikk på barneskolen og vi husker det veldig godt. Det var Caroline, Lotta Fennefoss og Glenn Kleven, som hadde oss jentene. Tidligere hadde det vært jentene sammen med guttene, men nå hadde vi fått en egen jentegruppe med mange av de lokale jentene. Jeg husker det var veldig kult at de ga individuell tilbakemelding og viste oss veldig mye. Det var veldig stas!

Graham Hansen er et av forbildene hun trekker fram, som hun i ung alder har sett opp til, til tross for at hun ikke satset fotball før hun begynte på ungdomsskolen. Drømmen om å følge etter og få muligheten til å spille i utlandet og prege en internasjonal toppklubb, er det ingen tvil om at hun har. Hun lar seg inspirere av alle de norske spillerne som nå dominerer ute i Europa i store internasjonale klubber og håper en dag å gjøre det samme. Likevel er det ingenting hun stresser med i en alder av 20 år.

– Kunne du sett for deg selv i en annen klubb i Toppserien?

– Det er vanskelig å si. Akkurat nå føler jeg det riktige for meg er å ta steget i Lyn. Så vil det være avhengig av situasjonen. Fotballen endrer seg konstant og det er vanskelig å forutsi, men jeg kommer til å måtte ta de stegene og valgene jeg føler er rett for min egen utvikling – og for å handle i tråd med de målene jeg har satt meg.

– Jeg kjenner noen som er i utlandet nå, og det virker som de trives. Det er selvsagt en annerledes plass å være. Det virker som at nøkkelen ligger i timingen slik at man stiller godt rustet til de utfordringene det byr på. Nå er fokuset på å ta steg i og med Lyn for å utvikle meg i tråd med mine målsetninger. Jeg må være klar for det og ha nivået. Jeg må stole på at jeg klarer å takle overgangen godt.

Tidligere Lyn-spiller Noor Eckhoff er blant spillerne Joanna nå kjenner i utlandet. Hun har full kontroll på den tidligere lagvenninnen, og når hun snakker med Norske Fotballkvinner etter endt Zoom-forelesning på NIF, tar hun opp telefonen for å sjekke hvordan det har gått. Det endte med tap, men liten tvil er det om at kapteinen er genuint opptatt av sine nærmeste.

– Men hvis Vålerenga hadde ringt, da?

Bækkelund flirer av spørsmålet. For henne er det på ingen måte aktuelt nå. Det tar hun eventuelt stilling til dersom det skulle bli et tilfelle.

Joanna Bækkelund i aksjon mot Rosenborg forrige sesong. Foto: Stian Sand

Utradisjonell trening

Etter så mange år i klubben har hun også fått erfare på nært hold hvordan Lyn jobber for stadig å utvikle flere unge fotballspillere. Frida Maanum, Noor Eckhoff, Heidi Ellingsen, Andrea Wilmann, Caroline Graham Hansen og Joanna Bækkelund er alle spillere oppfostret i Lyn.

Inspirasjon fra de beste klubbene i utlandet og lysten til å prøve noe nytt og tenke annerledes i form av treningsmetoder, øvelser og prioriteringer har vært viktig, ifølge Joanna. I tillegg har det vært et godt tilbud gjennom klubben for unge jenter å hospitere, anført av trenere med gode langsiktige opplegg for å sikre best mulig progresjon for enhver spillerkarriere.

På fotballbanen har hun også vikariert litt mellom å være midtstopper og midtbanespiller, særlig på yngre lag, som har vært med på å påvirke hennes kvaliteter som fotballspiller. Attpåtil å være en god leder på fotballbanen, som ønsker å være tydelig i kommunikasjonen på fotballbanen, trekker hun også frem pasningsfoten og roen med ball som sine fremste styrker som spiller.

Som midtstopper ønsker hun å være en typisk moderne midtstopper som er god med ballen i beina både på kort og lang avstand. Hun føler seg på ingen måte utlært, men jobber hver dag for å komme nærmere målet.

Likevel, til tross for at hun nå trives på midtstopperplass, drømmer hun om en dag å returnere tilbake på midtbanen igjen, der hun kan involvere seg enda mer.

Joanna Bækkelund i aksjon mot Rosenborg forrige sesong. Foto: Dag Standal / Billybonkers

U19-mester som 14-åring

I tillegg til opprykket til Toppserien, er det flere minneverdige øyeblikk som står igjen hos Bækkelund. I 2014 ble det triumf i Norway Cup som 14-åring sammen med Frida Maanum, Heidi Ellingsen, Andrea Wilmann og Noor Eckhoff, mens det i 2015 ble NM-gull med J19. NM-gullet er for henne øyeblikket som kanskje står aller sterkest i minnet, etter at seieren ble sikret på overtid mot Stabæk.

Hun forteller også om minnene fra ulike futsalturneringer rundt om i landet, som ofte ble brukt som en fast tradisjon etter endt sesong. Alt fra å bo på hytte på Lillehammer sammen med lagvenninne til cup Ekeberg eller i Oslo.

– Det har vært utrolig gøy, og det er alltid stas med cupstemning. Du får utfordret deg mye én mot én, både defensivt og offensivt – og du må handle kjapt på små flater . Du får litt mer nærkontakt med ball, og det blir mye småbanespill med fokus på persepsjon, kombinasjoner og relasjoner. Det blir kanskje litt mer lek. Jeg husker det alltid var ekstra gøy med futsal etter en lang sesong.

– Hvem er den beste du har spilt med i futsal?

– Jeg spilte ikke så mye med Frida, men hun er selvsagt der oppe, sammen med “Camsa” (Camilla Linberg). De har ekstreme tekniske ferdigheter. Men når jeg har vært med på cuper opp igjennom har jeg ofte vært på lag med en som heter Celine Næss. Hun har også den tekniske briljansen. Hun hadde noen kamper som var helt ville, og hun er helt der oppe blant de to.

  • NB! Hvem som blir kaptein i Lyn denne sesongen er ikke helt avklart enda. En avklaring er ventet i slutten av måneden. Artikkelen tar i stor grad utgangspunkt i at hun fortsetter i rollen.