Connect with us

Portretter

Portrettet: Therese Sessy Åsland

Published

on

Therese sessy åsland

12. oktober går det en nyhet som ild i tørt gress igjennom fotball-Norge. Martin Sjögren har på ny tatt ut sin tropp. Denne gang er det Hviterussland og Wales man skal møte i to avgjørende kvalifiseringskamper til EM. Med i troppen er det mange gamle kjente og noen nye fjes. Et navn glimter til med sitt fravær. Therese Sessy Åsland er utelatt fra troppen. De fleste klør seg i hodet og lurer på hvordan det er mulig. 41 dager senere mottar Therese Sessy Åsland beviset på at hun er Damallsvenskans beste midtbanespiller.


Hun som alltid kommer sterkere tilbake

At fotballkarierren til de fleste går igjennom gode og tøffe tider er det liten tvil om. For Therese har de store høydene og lave dalene vært mange. Jenta fra Stavanger har en ekstrem tendens til å slå tilbake når det gjelder som mest, og det er bare en av de positive sidene til den blide rogalendingen.

Sessy har de siste årene vært fast inventar i den norske landslagstroppen til Martin Sjögren og har etter hvert blitt et navn godt kjent utover fotball-Norge. Likevel har den faste plassen i startelleveren latt vente på seg og lenge er det siden det virket mer fjernt enn for litt over to måneder siden. Da troppen til de to avgjørende kvalifiseringskampene til EM skulle publiseres så var ikke Thereses navn på listen. Overraskelsen var stor for de som følger norsk kvinnefotball og for Therese selv var det en stor nedtur.

Samtidig med denne hendelsen, storspiller Therese for svenske Kristianstads DFF. I sin nye rolle på midten har Therese virkelig fått fart på sakene. Hovedtrener Elisabet Gunnarsdottir fant fort ut hvordan hun ønsket å bruke Thereses ferdigheter og det har gjort underverker. Therese spilte alle de 22 kampene for sitt svenske lag denne sesongen. På 1965 minutter ble det 8 mål og 3 målgivende noe som gir et snitt på et målpoeng pr 178 minutter.

22. November ble det holdt premieutdeling for Damallsvenskan. Der ble hovedtrener Elisabet Gunnarsdottir belønnet med prisen for årets trener mens Therese som var nominert i kategoriene årets spiller og årets midtbanespiller vant sistnevnte. Kristianstads DFF havnet til slutt på bronseplass og Therese skal ha mye av æren for at det gikk så bra for de oransje.

Foto: ISSA SJOSTEDT

Hvem er Therese Sessy Åsland?

Therese Sessy Åsland
Alder: 25 år
Født: 26. August 1995
Fødeby: Stavanger
Posisjon: Midtbanespiller
Klubb: Kristianstads DFF
Tidligere klubber: Klepp, Avaldsnes, Røa og LSK Kvinner

Jenta fra oljebyen har alltid vært glad i idrett. Som datter av den tidligere hockeyprofilen Glenn Åsland og med Patrick Åsland som storebror så har det alltid vært fart og moro. En av styrkene mange andre misunner Therese er hennes tøffe mentalitet. At noe av det ligger i blodet i familien er godt mulig. Therese spilte ishockey til hun var 16 år. Der ble det mye spilling sammen med guttene. Å dele ut litt bank til de andre guttene på isen var noe av det artigste Therese kunne gjøre. Hun spilte med gutter frem til hun ble 15 år og fikk deretter et år med damelaget før hun som 16 åring måtte ta et valg. Valget falt på fotball og det er nok noe Therese ikke angrer på i dag.

På fotballbanen spilte hun for Klepp IL. Klubben som har vært fast inventar i Toppserien de siste årene ble et fint springbrett før turen gikk til Avaldsnes i 2013. Der ble det syv kamper før hun igjen tok turen tilbake til Klepp Stadion. Der ble hun i to år før hun tok sats og havnet i Røa under ledelse av Geir Nordby. Et valg som Therese fortsatt ser på som et av sine viktigste i fotballkarierren. Geir har en enorm egenskap til å se hver enkelt spiller for hvem de er, individer man må sette ulike krav og forventninger til. For Therese var dette perfekt. Opplevelsene i Røa sendte Therese til storlaget LSK Kvinner i 2019. Der spilte hun alle kamper og vant The double i 2019.

Som om 2019 ikke var bra nok med det, så ble Therese tatt ut til å representere vårt landslag i VM i Frankrike. Der ble det ingen spilleminutter men opplevelsen og erfaringen er noe Therese tok med seg inn i 2020 sesongen. Før denne sesongen var norsk mat byttet ut med svensk, Therese signerte for Kristianstads DFF.

Foto: Alexander Larsen

Forbildet

At Therese skulle lykkes med å bli fotballproff var ingen selvfølge. Det er få som har lagt ned mer innsats både på trening og utenfor, om det var tidlig eller sent, bra eller dårlig vær. Likevel har Therese noe som hun må kjempe mot som svært få andre har. Med diagnosen PCOS (ekstern lenke) så er det alltid noe som kan sette en stopper for en toppidrettskarriere. Likevel har Therese klart å komme seg til et nivå svært få andre klarer. Det forteller mye om den mentaliteten, innsatsen og gløden hun har for å lykkes. Selv om de fleste klarer å se det imponerende så er det alltids noen som skal gjøre det de kan for å ødelegge.

23. november 2019 skulle vise seg å bli en drømmedag for Therese og sitt LSK Kvinner. De skulle ut til dyst mot Vålerenga Damer. I forkant av kampen kom det små stikk fra LSK leiren og Vålerenga leiren mot hverandre. Både Kanarifansen og Klanen begynte å rasle med sablene. Det hele begynte å ligne det et skikkelig rivaloppgjør skal være. Spillere kom også med stikk, deriblant Therese. Da kampen ble spilt ble Vålerenga nedkjempet med 5-1 og Therese fikk æren av å skåre et av målene. Under gledesjubelen skrives det en tweet som beskriver synet enkelte har på kvinnefotballen. Tweeten går ut på at Therese rett og slett er for stor til å være idrettsutøver. En setning med mål om å gjøre mest mulig skade med ord. I ettertid ble tweeten både slettet og beklaget. Men for Therese så handler ikke dette om en tweet rettet i mot henne. Det handler om at både hun og mange andre lever i frykt for at dette skal være samtaleevne mens de prøver å utøve det de er mest glade i. Det er den indre frykten for at dette skal overskygge prestasjonene.

Et år senere står altså Stavangerjenta med en bronse fra sin første sesong i Sverige. Hun står med beviset på at hun var den beste midtbanespilleren. Hjemme sitter yngre jenter og gutter og ser at Therese knuser myter og redsler om det å ikke være bra nok. Forbildet Therese Sessy Åsland er så mye viktigere enn bare fotball. Hun er et levende bevis på at alle kan klare sine mål om man jobber hardt nok.

Foto: ISSA SJOSTEDT

Therese om alt og ingenting

I dag er Therese på et mye bedre sted. I Sverige har ting gått over alle forventninger. Spillet sitter, spillsystemet passer som hånd i hanske. Livet smiler så godt som det lar seg gjøre under denne pandemien. Vi tok oss like gjerne en prat med vår midtbanegeneral i starten av Desember.

Therese beskriver seg selv som en spiller som gir alt, noe som absolutt ikke er noen underdrivelse.
– Jeg er en person som gir alt jeg har, helt til jeg går tom. Jeg er en spiller jeg tror det er tøft å møte siden jeg trykker til i duellene og har mye kroppsspråk og følelser ute på banen. Samtidig tror jeg det er kjekt å ha meg på laget. Jeg gir mye av meg selv når jeg er på banen og er jeg ikke på banen så prøver jeg å bruke energien min slik at resten av laget skal prestere best mulig.

Som midtbanegeneral i Kristianstads har Therese virkelig funnet en posisjon som passer henne.
Jeg har spilt i alle posisjoner, mer eller mindre. Midtbane er nok den posisjonen jeg liker best fordi jeg kan gjøre mer risiko enn vist jeg spiller bak på banen. Som spiss blir jeg nok litt liten siden jeg ikke er så god i lufta i tillegg til at jeg syns at noe av det artigste med fotball er å finne de riktige stikkerne til spiss og kantene. Jeg trives veldig godt i min posisjon nå.

Hvordan har sesongen vært i Sverige for din del? Opplevd stor suksess
Når jeg har tenkt over det så er man jo helt ny i en ny serie. Jeg tror at jeg på grunn av en lang pre-season kom veldig godt inn i min rolle og fikk øvd på hvordan jeg skulle gjøre den. Jeg fikk liksom noen flere måneder til å øve før sesongen startet. Før har jeg tenkt mye over hvem jeg spiller mot og analysert hvordan jeg skal stoppe de. I år har jeg heller fokusert på meg selv og pønsket ut hvordan jeg skal gjøre det vanskeligst mulig for motstanderne å stoppe meg.

Etter et kanonår i Sverige var det få som ble overrasket over at det ble signert en ny kontrakt. Målene for neste sesong er allerede under lupen.
Vi har hatt pause en stund nå, hvor jeg har fått slappet av og hatt det godt med mine nærmeste. Angående neste sesong, så er jo første ønsket at vi får en vanlig sesong som starter i April og ikke i Juli. Jeg tror det blir mer sammenhengende jobb i mot utviklingsmålene sine om sesongen blir normal. Jeg håper det blir en enklere sesong å holde en god plan på. Jeg vil jobbe fremover nå med å komme i form igjen. Hva som er plan ut i fra lagets perspektiv vet jeg ikke enda, men vi skal nok bygge videre på det vi har gjort.

Video hentet fra @theresesessy – Video av Sport

Neste år blir det Champions League muligheter for Therese og Kristianstads. Det er noe Therese ser frem i mot!
– Det var kjekt å spille mot Barcelona. De var et helt sykt lag. Keeperen hadde ballen og slo ballen 60 meter, rett på foten til den ene kanten… Da tenkte jeg at – Ja, slik skal en keeper være. Det er et annet nivå. Det er et av verdens beste fotballag. Det er fryktelig kult å oppleve. Samtidig er det en statuserklæring til deg selv på hvor nivået ditt ligger.

Landslaget

Da Therese ble utelatt fra landslagstroppen hadde hun to valg, gi opp eller å ta opp hansken for å motbevise kritikerne. Noen uker senere ble hun kåret til årets midtbanespiller i Sverige.
– Før uttaket kom så viste jeg om det, Martin hadde ringt meg og gitt beskjed. Ut i fra at jeg var i en så god “flow” så er det litt slik at, når jeg har blitt utelatt før, så har jeg blitt veldig lei meg. Denne gangen var det lettere å forholde seg til. I det øyeblikket så hadde jeg selvtillit nok til å føle på at jeg er en ganske god fotballspiller. Det at jeg ikke er med denne gangen er ikke verdens undergang. Det handler om å bli med når det virkelig gjelder!

– Det kom mange reaksjoner og jeg ble nesten nødt til å lage en tweet. Det handler om at her i Sverige spiller jeg i en annen posisjon og et annet system. Mens på landslaget er det en annen måte å spille på samtidig som at Martin ønsker å prøve nye spillere. Noe jeg synes er kjipt for meg, men det er ikke noe å gjøre med. Man må respektere at de ønsker å prøve nye spillere. Det er bare å jobbe videre.

– Når du får den telefonen så får du en forklaring, den kan du velge å tro på eller å ikke tro på. Jeg sa vel bare at det var greit, det går fint – jeg skal jobbe videre med det jeg kan bli bedre på. Han ga meg noen utviklingsmål jeg kunne ta tak i.

– Når man ser en fotballspiller så handler det om hvilke øyne det er som ser. Ser du på andre jenter som spiller fotball, så må du alltid se på hva det er de er gode på. Så ser du på hva de ikke er så gode på. Så må du veie de positive mot de negative egenskapene og finne de som passer det systemet du vil spille med. Jeg som fotballspiller tar veldig mye risiko, det er ikke landslaget så veldig glade for. Samtidig så er det ikke så veldig lett for meg å endre det heller, for det er slik jeg er som fotballspiller. Jeg vil heller ta en ekstra sjanse for å skape en sjanse eller et mål enn å bare spille på det trygge. For meg er det kjedelig
.

Foto: Alexander Larsen

Drømmen om å spille med flagget på brystet har Therese nådd for lenge siden. Drømmen om å være en viktig brikke for vårt landslag er ved det fulle, målbevistheten og innsatsen for å komme tilbake på landslaget er det ingenting å si på.
Det kortsiktige målet må jo være å få være med igjen. Litt lengre langsiktig så er det å kunne bidra på banen. Dette er jo da noe jeg må gjøre meg fortjent til. Så jeg må jobbe meg lengre frem i køen. Per i dag så er jeg nok langt i fra, det er sikkert mye jeg ikke er god nok på. Mye jeg må ta steg på, men det tror jeg at jeg vil få muligheten til når vi nå skal ute i Champions League. Jeg må fortsette å jobbe med de målene jeg har fått som utviklingsmål. Jeg må bli flinkere på å orientere meg. Så må jeg unngå så mye risiko også må jeg jobbe med det jeg allerede er god på.

Høydepunkt på fotballbanen?
Et av mine største høydepunkt må være mitt første mål som kom i mot Danmark i Algarve cup i fjor. Da startet jeg den kampen og var så nervøs. Jeg hadde ikke spilt landskamp på lang tid og var usikker på hvordan jeg ville klare meg. Jeg gjorde en bra kamp også fikk jeg et frispark som jeg skåret på med feil fot som gjorde at vi vant kampen. Det var en veldig stor opplevelse for meg.

Som lag var den største opplevelsen å delta på VM i Frankrike. Jeg kjempet så hardt for å få lov å komme med og det å få oppleve et VM og spesielt under de rammene var helt fantastisk. Jeg fikk ikke noen minutter på banen, og det skal jeg gjøre alt jeg kan for å kjempe meg til neste gang. Likevel var opplevelsen av å være der i VM-bobla helt fantastisk. Det å være spiller på de store stadionene, med så mye publikum og så mange som bryr seg om deg og Norge var noe virkelig spesielt!

Tiden i Toppserien

Debuten i Toppserien kom i en alder av 15 år. En uredd Therese tok Toppserien med storm.
Da jeg var femten år var jeg veldig uredd, var rett frem og hadde ikke noe filter i det hele tatt. Jeg gjorde som jeg ville og tenkte ikke konsekvenser. Det var noen fine år uten konsekvenstenking. Toppserien har blitt mye bedre nå enn den var da. Når jeg var femten år så spilte jeg for Klepp og vi lå relativt lavt på tabellen. Det var flere lag som kjørte litt “kick and run”. Det fungerte greit. Nå er det jo mer spill, de fleste lagene ønsker å spille mer ball. De yngre som kommer opp nå er ekstremt tekniske og er gode ballspillere.

Den eldre generasjonen som var når jeg slapp til var mer dedikert til å løpe, krige og å spille lange pasninger. Jeg tror det er mer utvikling nå. Fotballtrenerne har blitt bedre, og fokuset på det tekniske ved spiller har blitt bedre i jentefotballen. Det var mye mindre av slikt når jeg var yngre. Det handlet om fart, fysikk og kraft.

– Hadde jeg debutert som femtenåring nå i dag, så ville nok tempoet vært høyere, jeg tror jeg hadde vært like uredd og hadde derfor prøvd på de samme tingene. Tempoet hadde nok vært høyere. Jeg liker jo å spille fotball langs bakken så det hadde nok vært artigere i dag.

Som spiller i et av tidenes norske fotballag var Therese med på å vinne the double for LSK Kvinner.
Tiden i LSK Kvinner var veldig flott. Jeg trente med fantastisk gode fotballspillere og noen av mine beste venner. Det var bra både på og av banen. Jeg og Guro (Reiten) er jo kjempegode venner og var jo naboer i Lillestrøm. Så vi hadde kaffedate annenhverdag. Det å krone sesongen med cupgull og seriegull var kjempeartig. Og den cupfinalen vi hadde var liksom spikeren i kista for en helt utrolig sesong.

Therese Sessy og Guro Reiten har delt mange flotte øyeblikk sammen, både i LSK Kvinner og for Norge. Foto: Alexander Larsen

Med flere rutinerte trenere i løpet av sin karriere har Therese fått mye innspill og gode tilbakemeldinger på hva hun må jobbe videre med og hva hun er god på. På spørsmål om det er noen å trekke frem så er det en “ung” figur fra Oslo som får mest skryt.
Ja, jeg ønsker jo å trekke frem den unge Geir Nordby. Han tok meg i mot med åpne armer når jeg kom flyttende til Oslo. Jeg kom inn i en klubb som tar vare på alle. Han gjorde at jeg kom litt tilbake til meg selv igjen. Han ga meg færre restriksjoner og brydde seg om meg både som fotballspiller og person. Han har vært en stor hjelp. I tillegg ønsker jeg å trekke frem Roar Wold, han har vært en kjempestøttespiller for meg siden jeg møtte ham første gang da jeg var 12 år på sonesamling. Han har alltid vært der vist det er noe.

Therese Sessy Åsland i forbindelse med Geir Nordbys jublieum
Tiden i Røa står sterkt i minne hos Therese, en tid hun husker tilbake til med stor glede. Foto: Skjermdump @theresesessy

Sykdommen

Med en åpenhet rundt sykdommen har Therese klart å åpne opp rundt et tema som til tider har vært tabubelagt. Prestasjonen med å nå toppen har ikke vært enkel, men veldig imponerende.
Jeg er fullt klar over at jeg ikke ser ut som en strek, det har jeg heller aldri gjort. Jeg husker jo den kommentaren som jeg fikk under cupfinalen. Det var jo ikke noe nytt, den såret ikke mer enn hva alt annet har gjort. Det er en utfordring jeg må akseptere å leve med også må jeg heller tenke på det å jobbe meg mot det å bli den beste versjonen av meg selv. For noen år siden så kunne jeg kastet inn håndkle og funnet på noe annet å gjøre, men det handler om at hver enkelt har noe de sliter med. Det kan være sykdom, noe psykisk. Det er klart jeg kunne jo tenkt meg at det heller var noe annet, om venstrefoten min var “død” i stedet så kunne jeg trent opp den i stedet. Alle har sin kamp, dette er noe jeg må leve med å finne en løsning.

– Når jeg gikk ut med det, den gangen. Alle ringte jo og lurte på hva jeg følte. Jeg mente det var riktig å være åpen rundt det, for det er barn og unge i fotballmiljøet, eller håndballmiljøet eller en annen idrett som har det jeg har. Jeg vil ikke at de skal være redd for at de ikke skal kunne lykkes. Så for meg handler det om at jeg ønsker å være ærlig og å vise at det er mulig å få til. Samtidig ønsker jeg å vise baksiden, for det er mye jobb, du vil møte nedturer – men gevinsten er så god at det er verdt det.

Foto: ISSA SJOSTEDT
Therese fikk en tidlig debut på toppnivå i Norge. Klepp har flere ganger vist at de gir de yngre muligheten. Foto: Skjermdump @theresesessy

Forbilder

Der Therese har blitt en favoritt blant flere så var det ikke så lett å få kvinnelige fotballspillere som favoritter før. For Therese var det en brite med en historisk god fot som ble favoritten.
– Når jeg var yngre så var favorittspilleren min David Beckham. Jeg skulle bli like god som ham til å skru pasningene og skudd. Jeg har alltid vært storfan av Manchester United. Nå ser jeg nok det meste av fotball. Jeg liker best å se de jeg vet hvem er, Braut Haaland, Ødegaard og venniner jeg har.

– Jeg tror nok det er flere jenter i dag som har kvinnespillere som favoritt istedet for herrespillere. Det begynner å bli mer publisitet rundt kvinnespillere og med Ada(Hegerberg) og Caroline(Graham Hansen) som er så store stjerner så er det lettere å velge kvinner som forbilder. De spiller for to fantastiske lag og er to fantastiske individer som fremmer sporten vår. Guro (Reiten) er nok også en som flere jenter begynner å se opp til. Jeg har nok ikke så mange som ser opp til meg enda.

Therese i kamp for Kristianstads
Foto: ISSA SJOSTEDT


Therese spilte mot selveste Barcelona i 2019. I 2021 skal hun og sitt lag igjen teste toppnivået i Europa.
Vi skal spille kvalik til Champions League og det blir spennende. Det er veldig kult. Nå starter jo jobben med å bevise at vi har noe i Champions League å gjøre. I fjor røk vi rett ut mot Barcelona når jeg spilte for LSK Kvinner. Det å komme til Champions League er stort i seg selv, men det handler jo om å ha noe der å gjøre og å ikke bare være der for å være der. Målet må være å gjøre det så bra som mulig og å skape en stolt historie for klubben og de som er glade i klubben.

Tanker om fjorårets Toppserie

Fjorårets toppserie var rekordjevn. Etter å ha forlatt toppserien før 2020 sesongen var vi interesserte i å høre hva Therese hadde å si om fjorårets sesong.
– Fjorårets sesong har jo vært en av de beste sesongene noen sinne. At det har vært så tett i teten og så mange gode lag har gjort at det har vært veldig moro å følge med. Det å gå fra Trondheims-Ørn også bytter man navn og havner helt oppe på andreplass er rett og slett imponerende. De har jo jobbet godt over tid samtidig som de har hentet gode forsterkninger.

– Vålerenga har tatt steg hele veien. Nå har de begynt å beholde de samme jentene over tid og det har fungert veldig bra. De første årene etter at de fikk tilgang på mer penger så har de jo rotert på laget så mye at det aldri har vært noe som har satt seg.

Sandviken har vist seg sterke og med Straus som er en av de beste trenerne jeg har hatt så vil de nok bli enda sterkere neste år. Avaldsnes er alltid med og kjemper og var det også i år. Det blir spennende å se hva de kan klare neste år. LSK Kvinner har jo hatt et generasjonsskifte men samtidig klart å holde seg oppe blant de beste. Det blir veldig spennende å se hva de kan utrette neste år.

– Når det kommer til klasseskille i Toppserien så tror jeg at de lagene som ikke har et herrelag og ikke har det økonomiske vil slite fremover. Klepp for eksempel har jo bygget seg opp til å bli et meget godt lag, men nå har de fått en smell. Det å miste spillere gjør at interessen kan falle. Jeg håper jo personlig at Viking får damelaget sitt opp og at det skal være laget som tar opp kampen med de andre toppserielagene som også har herrelag.

Therese feirer cupgull for LSK Kvinner
Therese ble Norgesmester i 2019. I 2021 er målet å vinne SM gull! Foto: Skjermdump @Theresesessy

Fritiden

Som fotballspiller er det ofte enkelt å tenke at man driver med fotball hele døgnet, for Therese er det også andre interesser som stikker seg frem når sjansen byr seg.
– Jeg er veldig ishockeyfan, jeg liker å se på ishockeykamper og å gå selv på skøyter. Samtidig er jeg veldig glad å være sosial med venninner og andre. Jeg liker også å gå turer, nå er det ikke så mye skog her, men jeg liker å gå litt rundt i Skåne blant annet. Nå når det ikke er sesong så liker jeg å trene andre ting som det av naturlige årsaker ikke lar seg gjøre i sesong.

– Jeg spilte ishockey når jeg var mindre, det gjorde jeg frem til jeg var 16 år gammel. Da spilte jeg med guttene helt til jeg var 15 år, så spilte jeg et år med damelaget før jeg ga meg.


De fleste vet mye om Therese, vi utfordret henne til å fortelle noe som ikke så mange har hørt om. Etter litt om og men fikk vi tre ting du kanskje ikke vet.

– Jeg har vært innom landslaget i ishockey, da jeg var 16 år gammel.

– Jeg har en bror og en far som har vært ishockeyspillere, de to har vært ishockeyspillere i Oilers og pappa spilte også i Sparta.

– Jeg har en bachelor i markedsføring og salg.

Lær mer om Therese i denne videoen fra Toppserien!

Vi ønsker å takke Therese for et flott intervju. Vi er ekstremt imponerte og stolte av prestasjonene Stavangerjenta har prestert så langt. Vi gleder oss enormt til å følge fortsettelsen i Sverige og forhåpentligvis på landslaget.


Continue Reading