Connect with us

Intervjuer

Emilie Joramo kåret til årets unge spiller: – Jeg blir nesten litt skjelven.

Published

on

Årets unge spiller i toppserien: Emilie Marie Joramo

Året 2020 går inn i historiebøkene for Rosenborg Kvinner. Ikke nok med at Trondheims-Ørn ble til Rosenborg, det ble også sølv på første forsøk. En av de som virkelig har satt sitt preg på Steinar Leins lag er midtbanespilleren Emilie Joramo. Stortalentet fra Rennebu har virkelig fått vise seg frem i Toppserien dette året, og det er ikke uten grunn at vi har kåret henne til årets unge spiller i Toppserien 2020.


Emilie Joramo har hatt god kontroll denne sesongen

Emilie Marie Joramo
Født: 13.jan 2002
Fødested: Rennebu
Klubb: Rosenborg

Sesongen 2020
-Kontrakt: 2022
-Minutter: 1795 (1800)
-Målpoeng: 1 assist

Klubber:
Rennebu (-2017), Tiller (2017-2018), Trondheims-Ørn (2018-2020)

U-landslag:
38 landskamper
4 landslagsmål

Det å være en Rosenborger

Vi i Norske fotballkvinner har vært igjennom en tøff diskusjon når vi skulle plukke ut det vi mener er årets lag og årets spiller. Når vi så kom til årets unge spiller, så ble det nevnt et navn unisont. Med en av de høyeste treffprosentene på pasninger i Toppserien, og med så og si flest minutter i et veldig ambisiøst spillende Rosenborg, så beviser det bare hvilke kvaliteter Rennebu-jenta har. Vi var så heldige at vi fikk ta en prat med den trivelige 18 åringen.

Mot slutten av et år de fleste av oss vil glemme, hvor vi alle har tatt store tak for å opprettholde en lav smitte i landet vårt, så har ikke våre kjære fotballspillere vært noen unntak. Med serien fullført, så kan endelig spillere som har familie borte fra hvor de bor, komme sammen til julefeiring.
– Jeg skal hjem til Rennebu. Jeg har ikke vært der så mye for å være ærlig. Mye mindre enn hva familien min kunne tenkt seg. Mamma vil jo at jeg skal komme hjem så ofte som mulig, men forstår at jeg prioriterer dette. Jeg ville nok vært litt mer hjemme om dette var et normalt år men jeg trives veldig godt sammen med venner her også!

Jeg gleder meg til julestemningen egentlig. Gaver er ikke så viktig lengre – familien er nok det viktigste.

Steinar Lein er en trener som er veldig bevisst på hvordan han ønsker at fotball skal spilles. Det snakkes varmt om Rosenborgs ønske om å dominere banespillet, satse offensivt og gjerne krydre det med tekniske detaljer. En av de viktigste i dette prosjektet er Joramo. Jenta som besitter dirigentrollen på midten, føler det kan være vanskelig å beskrive seg selv.
– Jeg spiller fotball, går skole og liker å være med venner. Jeg går på Strinda skole og går spisset toppidrett. Målet er å fullføre skolen med generell studiekompetanse, så får vi se hvordan det går etter det.

Så hvordan beskriver o2-snapperen seg selv som fotballspiller?
– Jeg vil si jeg er ei som tar en for laget. Jeg gir alltid 100% og jobber og gir alt, liker å være med både offensivt og defensivt og prøver å bidra der jeg kan. Det er vel derfor jeg valgte en lagidrett. Jeg liker å spille på lag og at man er avhengig av hverandre for å gjøre det bra.

Som med alle andre fotballspillere har også Joramo noe å jobbe med. På spørsmål om hva hun føler må forbedres så kommer svaret fort.
– Jeg skulle gjerne ha skåret mer mål. Jeg er nok ikke den sterkeste heller, men har funnet andre måter å løse de situasjonene på. Det er nok det å bidra enda mer offensivt og å få flere målpoeng.

Da vi i Norske fotballkvinner satte oss ned for å diskutere årets priser så ble roen, overblikket og det defensive arbeidet nevnt heftig når vi snakket om Joramo. Selv er hun enig i bemerkningene.
– Jeg har god utholdenhet, relativt bra overblikk og god nærteknikk, kanskje?

Overblikket har blitt et farlig våpen i arsenalet til Emilie Joramo

Som de fleste vet har det vært tøft å være fotballspiller under Covid-19 pandemien. For Joramo og Rosenborg har de benyttet seg av muligheten til å bli enda bedre. En av de viktigste områdene å forbedre seg på er samholdet og vennskapet i gruppen.
– Vi har jo måttet forholde seg til enda strengere regler enn hva de fleste andre har hatt. Du kunne ikke alltid ha funnet på ting man ville ha gjort, men vi har brukt hverandre på laget og kanskje blitt enda bedre kjent med de på laget. Vi har jo trent veldig godt og den koronaperioden (uten fotball), tror jeg nok styrket oss veldig.

Årets sesong

Det var mange som jublet i Trondheim da det ble bestemt at ærverdige Trondheims-Ørn skulle bytte gult og blått med Rosenborg-navnet og hvitt og svart. Opplevelsen av endringene lot ikke vente på seg.
– Det er nok oppmerksomheten rundt. Den merket man fort. Da man endret navn så merket man seg at media kom på banen. Det var enda flere hjemme og her som begynte å gi oss oppmerksomhet – enda vi egentlig er det samme laget. Så det er litt rart egentlig.

Det er mange jenter som har vokst opp i Trøndelag med en drøm om å spille for “Troillan”. Det å endelig kunne si at det er mulig er noe både foreldre og unge spillere i Trøndelag er glade for.
– Som liten hadde en drøm om å spille for Rosenborg, men det var jo ikke mulig før. Det er utrolig kult å få være med på det første Rosenborg Kvinner laget. Det er stort, Rosenborg er jo kjent for å være god, vinne titler osv. Det å få være med på den historien er utrolig artig. Jeg håper at vi etter hvert får et enda tettere samarbeid med guttene da.

Med navnet og historien kommer presset. Laget som jobbet med å forhindre nedrykk i fjor ble plutselig spådd høyt på tabellen. Mest press kjente de for øvrig fra seg selv.
– Jeg tror nok at vi la litt ekstra press på oss selv, spesielt på La Manga. Vi tenkte nok at nå forventer alle at vi skal gjøre det godt siden vi er Rosenborg. Vi la nok mesteparten av presset på oss selv. Vi har jobbet godt igjennom sesongen om det å ufarliggjøre situasjonen, bare være oss selv fordi vi vet det er godt nok.


Det er ikke bare fargene som har endret seg på Koteng Arena. Også profesjonaliteten er blitt større.
– Jeg vil si at den er veldig profesjonell. Vi har et stort og godt støtteapparat rundt oss som legger til rette og vi har fått tilgang på så og si alt nå. Den største forskjellen fra i fjor er nok at vi har slikt som fysioterapeut og lignende tilgjengelig hver eneste trening. Slik var det ikke før. På slike ting har det forbedret seg veldig!

Sjef med ballen

Med sine 18 år, så er fortsatt skole en del av livet til Emilie. Uten å kunne leve av å spille fotball, så er det ingen tvil om at det kan være en stressende tilværelse i hverdagen. Under Covid-19 har derimot toppseriespillerne fått oppleve det å få skole lagt litt mer til rette, noe som har gjort spillere som Emilie godt.
– Det har vært litt spesielt i år da. Så vi har sluppet litt unna den skolebiten, siden vi ikke har fått dra på skolen. Derfor har vi gjort skolearbeid hjemme. Slik sett så har det vært litt deilig for man må ikke stå opp for å dra på skole først. Man står heller opp for å dra på en tidlig treningsøkt også drar man hjem for å gjøre litt skole etterpå også har man kanskje en ettermiddagsøkt til slutt.

Selv om diversje mediehus tippet Rosenborg relativt høyt, så er nok de fleste overrasket over den sterke sølvplassen trondheimslaget fikk. Som ubeseiret i løpet av 2020, så er det blandede følelser rundt sølvet. Kun målforskjell sendte gullet til Oslo istedet for Trondheim.
– Jeg tenker nok litt som de fleste andre, nemlig at den har gått over all forventning. Man trodde jo ikke at vi skulle kunne kjempe om medalje i sin første sesong med Rosenborg. Det er rart å sitte her å tenke at jeg er en sølvvinner. Samtidig er det en liten bismak også, når vi er så nære å vinne gullet. Det er liksom én seier som skiller oss fra sølv og gull.

Med forsterkninger som Lisa-Marie Karlseng Utland, Kristine Minde og Julie Blakstad så har Rosenborg hatt en vesentlig bedre sesong i år enn i fjor, men det legger ikke lokk på utviklingen til resten av spillerne.
– Det er klart det har hjulpet med de forsterkningene vi har fått. Alle andre har også blitt et år eldre og fått bedre erfaringer. Man skal ikke glemme at det er en grunnmur her som har jobbet i over et år fra før av og som har blitt enda bedre.

– Kanskje det hjalp at vi ble til Rosenborg, det ga oss nok litt selvtillit. Vi fikk mer oppmerksomhet, fikk følelsen av å virkelig bli satset på og fikk en bedre hverdag. Det har nok også hjulpet veldig.


På spørsmål om hvordan det var å ta sølv med Rosenborg i lagets “første sesong” så svarer Joramo som forventet. Det lyser revansjelyst ute av øynene til midtbanegeneralen når hun går rett i angrepsmodus.
– Det gikk jo som det gikk når man ikke fikk tatt flere seire selv. I kampene før siste serierunde så var jo muligheten der, men vi rotet den bort. Samtidig må vi i ettertid si oss veldig godt fornøyd med sølv. Men neste år er det ingen tvil, da går vi for gull igjen!

– Man kan få en utladning etter å ha vært så nære, men i gruppa så er motivasjonen bedre enn noen gang. Som i år var det ikke noe mål om å ta seriegull, målet var nok topp fire. Slik sett har selvtilliten økt betraktelig. Jeg tror den er med på å gi oss det lille ekstra og troen på at det er mulig. Det gir oss troen på at spillet vårt og laget vårt er godt nok for gull.

Emilie Joramo med sølvmedaljen.
Det var få som hadde trodd på medalje til Rosenborg før sesongen, Emilie og resten av Rosenborgspillerne ville det annerledes

Det er ikke hverdagskost å hente hjem profiler fra de største ligaene til Toppserien. Mange hevet øyebrynene når tidligere Wolfsburgproff Kristine Minde og Readingproff Lisa-Marie Karlseng Utland vendte nesen til Trondheim, virkningen av signeringene har båret frukter.
– Jeg har lært mye, man ser jo hva de leverer av profesjonalitet på banen hver dag og også hvordan de er utenfor banen. De er fantastiske personer og de har kommet flott inn i gruppa. Jeg ser virkelig opp til de og mange andre som er her.

Med en så ambisiøs spillestil så kan man lure på hva som er fokus under treningsøktene på Koteng Arena. Det er detaljer som avgjør kamper, derfor er det detaljer det jobbes med.
– Jeg vil nok si at det er en god miks. Steinar er ekstremt opptatt av detaljer. Vi trener derfor mye på det individuelle hvor vi terper på pasninger, nærteknikk og slike ting. Men så skal vi også bruke disse ferdighetene i et godt innarbeidet system. Det jobber vi også veldig mye med, så jeg vil si at det er en god blanding.

– Vi har jo spillertypene til å spille den ambisiøse spillestilen vi prøver på. Vi har jo enda mye mer å gå på, men jeg syns vi har fått til mye av det allerede. Dette er noe vi fortsetter å jobbe med hver økt og det er klart vi kan bli mye bedre. Vi har mange spillere med god teknikk og som er gode nok til å lykkes med en slik spillestil. Det legger et godt grunnlag for slik spill.

Da vi ba om intervju med Joramo, visste hun ingenting om at hun var vår utkårede til “Årets unge spiller” prisen. Vi prøver oss derfor å spørre henne om det er noen spillere hun syns har fått vist seg frem i årets sesong.
– Jeg må nesten nevne Rakel Engesvik, spesielt på slutten. Hun har jo vært strålende i Sandviken og det sier litt. Hun fikk jo ikke så mye spilletid her, fikk kanskje ikke vist seg så godt frem. Men hun besitter store kvaliteter og har definitivt gjort det bra. Jeg må nok nevne mange på laget her også, Blakstad har vært god igjen. Andreassen har jo lekt seg som bare det… og Sørum da selvfølgelig!

Årets unge spiller i Toppserien 2020

Emilie Joramo med beviset på at hun er årets unge spiller.
Årets unge spiller i Toppserien er Emilie Joramo

Vi hadde få problemer med å forsvare utvelgelsen og det var utrolig moro å kunne lese opp vår begrunnelse til Emilie.
“Begrunnelse for kåringen: Rosenborg tok et fortjent men overraskende sølv i årets Toppserie. Med flere store profiler som stjeler overskrifter så har denne spilleren bevist gang på gang at hun er en av de viktigste i maskineriet til Steinar Lein. Med 1795 av 1800 mulige minutter så er det svært lett å forstå viktigheten hun har for laget sitt. Med sin enorme ro, arbeidskapasitet og forståelse for spillet har hun sørget for enklere arbeidsvilkår til sine medspillere. Hun er den spilleren du svært sjelden ser i TV-bildet men den første du merker er borte når hun ikke er på banen. Vi vil med stor glede meddele at “Årets unge spiller prisen”, kåret av Norske Fotballkvinner går til Emilie Joramo, Rosenborg”

– Oi
– Oi, herregud så kult!
– Jeg er ikke så vant til det her
– Oi, herregud, tusen takk!
– Ja, jeg blir nesten litt skjelven. Det er så uvanlig å få oppmerksomhet. Det er så utrolig, utrolig stort!
– Det betyr veldig mye å bli sett på denne måten.
– Så artig.
– Jeg håper jo at det er en grunn til at jeg får den spilletiden jeg får.
– Det ligger veldig mye jobb bak
– Jeg er veldig stolt
– Det er jo det artigste man gjør
.

Om vi skal tillate oss å tolke kroppspråket til 18-åringen, vil vi si det minner om mye av det vi har følt på når vi har sett henne for Rosenborg denne sesongen. Overrasket, litt målløs og mektig imponert.

Etter å ha fått summet seg litt, så måtte vi stille det minst stilte spørsmålet i journalistenes historie: Hva føler du nå?

– Det er utrolig artig og det betyr veldig mye for meg.

– Nivået i toppserien heves jo hvert år. I fjor fikk jeg jo mitt første år i toppserien og det var litt som å komme inn for å se om jeg tok nivået. Da var det veldig tunge kamper og jeg var veldig sliten på slutten av sesongen.

– I år føler jeg at jeg har en helt annen trygghet enn i fjor. Det er utrolig artig og veldig behagelig fordi man har mer selvtillit og troen på at man kan få til sine arbeidsoppgaver.

– Jeg har jo et veldig godt grunnlag etter koronaperioden.


De fleste forståsegpåere vil mene at Emilie Joramo har hatt en ekstremt god sesong, selv er hun litt mer nøktern i ordvalget.
– Jeg syns det startet veldig bra. Jeg hadde nok en litt dårligere periode midtveis i sesongen, men så tok det seg opp igjen i mot slutten.

– Vålerenga er nok en av mine artigste og beste kamper. Den er jeg veldig godt fornøyd med. Jeg hadde veldig god pasningsstatistikk og vant veldig mange baller. Jeg fikk mange gode involveringer selv om de kanskje ikke var så veldig høyt i banen.

– Det var en veldig artig kamp.

Emilie Joramo er stolt over å bære Rosenborg logoen.

Å holde fokus på utvikling er både viktig og utfordrende. Kanskje spesielt utfordrende i en sesong hvor kampene kommer tett og mange av øktene blir lette. Joramo har derimot vært knallhard med seg selv og holdt fokuset stødig mot målet.
– Det har vært mye av det samme. Jeg har alltid vært veldig treningsvillig. Jeg har hatt mange økter med spillerutvikleren her. Det tror jeg har hjulpet veldig mye, både på teknikken min og ja, generelt alt.

– Jeg har begynt å bruke VR-briller. Så jeg håper jo at det har hjulpet litt til på orienteringsevnen min.

– Jeg har egentlig bare jobbet videre fra det jeg gjorde i fjor.

– Orientering er noe jeg har et stort fokus på hver gang jeg går på banen. Det er nok noe av det vanskeligste å ha fokus på også, men det er noe jeg vil bli god på.


– Det ligger nok kanskje litt i instinktet mitt siden jeg har holdt fokus på det i så lang tid. Det var artig å vinne ballen så mange ganger. Spesielt mot Spitse kanskje, altså hun spiller jo for Nederland og er utrolig god. Det var veldig artig for meg å få det til mot så gode spillere.

– Det er nok kanskje i de kampene at min innsats vises best også, for det er lettere å se i slike kamper.

Emilie Joramo spilte 1795 minutter i årets sesong om man ser bort i fra tilleggsminutter. Det av 1800 mulige. Duracell-kaninen på midten ser ut til å aldri gå tom. Mens spillere i de fleste offensive posisjoner byttes ut for å beholde fresheten så er det noe med Joramo som gjør at hun bør holdes på banen lengst mulig. Utenfor banen har hun også en viktig jobb.
– Jeg har jo alltid vært en av de yngste. Jeg har alltid måtte være en av de som bærer felles utstyr, baller osv. Jeg trives veldig godt og tror nok at de fleste liker å være sammen med meg. Jeg er veldig omgjengelig og trives veldig godt i alles selskap.

Rollen som defensiv midtbanespiller i tospann med Elin Sørum byr på gode muligheter og viktige oppgaver. Hvor Emilie har hatt en tendens til å ta den defensive rollen mest av de to så kunne vi ikke unngå å spørre hva hun syns er mest moro.
– Det er et vanskelig spørsmål. Det er jo veldig artig når man leser spillet og vinner ballen. Den følelsen er det jo ikke alle som kjenner på for det er jo ikke alle som har den egenskapen som en styrke. Det syns jeg jo er veldig artig.

– Samtidig ønsker jeg jo å være den som kan sette i gang spillet, ha det overblikket til å åpne opp motstanderen.


– Måtte jeg ha valgt, så ville jeg nok valgt den offensive tilnærmingen. Det er jo mye artigere med ball enn uten. Men jeg har jo fått den defensive egenskapen som en av mine styrker så jeg må nok nevne den og.

Med så mange minutter på så kort tid så kan man spørre seg hvordan trønderen klarer å holde konsentrasjon og prestasjon oppe.
– Det viser forhåpentligvis at jeg er viktig for laget mitt og kanskje at jeg betyr mer for laget enn hva jeg tror selv.

– Vi driver jo restitusjon etter kampene, også har vi en dag fri før vi bygger oss opp igjen før en ny kamp. Jeg syns ukene har fungert godt, nok fordi vi har et så godt støtteapparat. Jeg spør og det er det de ber meg om. Da gir de meg tips og hjelp til det jeg trenger.


Det er mange lyse Rosenborg øyeblikk å se tilbake på i år, alt fra Julie Blakstads utligning mot LSK Kvinner i første serierunde til overtidsmålet borte mot Arna-Bjørnar. Likevel er det en opplevelse som skiller seg ut.
– Det har vært mange gode øyeblikk i år, men jeg må nok nevne målet borte mot Vålerenga. Ti sekunder før slutt, det var nok det beste øyeblikket. Den seieren…, uavgjorte – det føles jo som en seier, men det var jo bare å berge uavgjort egentlig. Men den var utrolig viktig for oss og for muligheten til å fortsatt kunne ta gull.

– Og viktigst, ikke tape mot Vålerenga.

– Det er jo typisk at det er Sara som kommer inn og skårer. Det var nok den beste opplevelsen.



I nevnte kamp spilte Emilie Joramo opp mot en 10’er på børsen. Med over 90% på pasningssikkerheten og en verdig prestasjon mot en topp motstander. Her må også Emilie smile og nikke bekreftende.
– Det blir nok opplevelsen mot Vålerenga. Det hadde kanskje vært noe annet vist jeg hadde skåret et mål. Jeg må nok si Vålerenga kampen men også feiringene. Feiringen mot LSK i første kamp var kjempeartig!

Fremtiden

Vi kunne snakket om årets sesong i flere timer, likevel er det noe forfriskende med Emilie som gjør at man bare sitter og undrer på hva fremtiden vil bringe. Selv om toppfotballsesongen 2020 for kvinner i Norge ble avsluttet med cupfinale i går, så har Emilie allerede bestemt seg for hva som skal bli bedre neste år.
– Jeg vil bli enda farligere offensivt.

– Jeg tror jeg må begynne å skyte oftere. Jeg er alltid slik at jeg vil lete etter andre løsninger.

– Det er mange skudd som går inn fra 16meteren og, så jeg må lære meg å skyte selv.

– Jeg har merket allerede at jeg har begynt å fokusere på det og det er bra før neste sesong.

– Jeg gleder meg til å jobbe videre med det og å utvikle den delen av spillet mitt.

Å treffe innenfor de tre stolpene skulle være lettere enn å treffe spillere i alle mulige retninger og avstander. Det syns ikke Emilie Joramo

Med en så tett hverdag kan man lure på hvordan spillerne får tid til å drive egentrening. At Joramo er en av de beste i klassen kommer ikke som noen overraskelse.
– Jeg tror nok at jeg visualiserer en god del uten å tenke på det. Jeg tenker det både før, under og etter kamp og. Hvordan bør jeg løse den situasjonen her, hva gjør jeg om jeg havner i en slik situasjon og hva gjorde jeg når jeg havnet i den situasjonen.

– Jeg tror det gir meg mer enn jeg tenker over det selv. Jeg fokuserer veldig på hver enkelt kamp. Jeg sliter med å legge det i fra meg, det er jo litt slitsomt men jeg tror jeg lærer veldig på det.

– Jeg ser video, både med laget og egne økter med spillerutvikler og Steinar.

– Jeg ser hvilke situasjoner jeg havner i fra en annen vinkel. Slik ser jeg om det jeg gjorde var bra eller hva jeg burde gjort annerledes.


– Jeg bruker jo VR briller. Da står jeg inn her også ser det ut som om jeg er på banen. Der må jeg ta et valg ut i fra en pasning jeg får. Da får jeg en score ut i fra hvor mye jeg har orientert meg og valget jeg tar.

Selv om Rosenborg har en historie de andre i Norge kan drømme om så er det ikke til å legge skjul på at utlandet er noe annet. En av drømmene til Emilie kan oppfylles allerede neste år.
– Spille Champions League

og å leve av fotballen.

– Nå kan det jo skje at jeg kanskje spiller Champions League neste år, så det å vinne Champions League får jeg vel si da.


Å vinne Champions League med Rosenborg logoen på trøya hadde nok vært det største, likevel er nok sjansen stor for at man må til et lag i utlandet for å kunne oppnå drømmen om det gjeveste trofeet i Europas klubbfotball.

– Jeg har nok ikke et fast lag jeg må til. Men jeg følger jo ekstra med på Wolfsburg og Ingrid Syrstad Engen selvfølgelig. Lyon er god, England har mange gode lag, så jeg har ikke noen plass jeg må. Jeg tar det nok som det kommer vist mulighetene åpner seg mer om jeg blir bedre. Nå trives jeg veldig godt med å være her.

En “Joramo rundt”

Landslagdrømmen

Selv om A-landslagsdebuten lar vente på seg så har Emilie for lengst opplevd å spille for landet vårt. Hele 38 U-kamper har det blitt. Hun har også fått fire mål.
– Å spille med flagget på brystet er stort. Det er utrolig stas. Det betyr litt ekstra og jeg har jo fått vært med på veldig mye. Jeg har jo deltatt siden jeg var 15 år. Jeg har fått reise mye og fått møtt mange andre gode spillere. Det har blitt både gode oppturer og noen små nedturer.

– Vi dro til USA med U18 landslaget nå i vinter. Da møtte jeg den beste motstanden på min egen alder og det var merkbart. Man lærer utrolig mye på det og det var veldig moro.

Å spille på den internasjonale scenen kan by på både store oppturer og store nedturer. Beste opplevelsen til Emilie kom i Italia.
– Mitt beste minne var nok å spille en slags turnering i Italia da jeg var 16 år. Vi tok tredjeplass og vi var et veldig godt lag. Da følte jeg at jeg begynte å ta gode steg for landslaget og det var veldig artig.

Hun er ikke den som roper mest på banen, men enkelte er best til å prate med beina. Emilie er en slik spiller. Det fikk hun også belønning for tidligere i år da hun var kaptein for U-landslaget.
– Det skjedde i en kamp og det var veldig spesielt. Det var veldig stort.

– Jeg er jo en som liker å ta litt ansvar og jeg er jo ikke den som prater mest men jeg liker å ta ansvar.


Emilie har ikke fått noen telefon fra Oslo enda, men drømmen – den lever.
– Nei ikke hørt noen ting. Jeg snakker litt med Gunvor, så jeg tror de følger med i hvert fall. Det er ikke noe jeg stresser med, men jeg tar det som det kommer.

– Jeg har jo et håp om at jeg når landslaget til slutt, men jeg prioriterer Rosenborg, så hva jeg gjør her er det viktigste for meg så får de rundt avgjøre slikt.


Vi vet at Emilie Joramo sitt navn er på blokka til Martin Sjøgren. Han har selv nevnt at Emilie er en spennende spiller for fremtiden og en spiller han gjerne vil se utfolde seg i de norske fargene på A-nivå snart.
– Det er jo utrolig artig å høre. Det viste ikke jeg noe om, men jeg setter jo stor pris på at det jeg gjør blir lagt merke til. Det er jo ikke noe jeg går og tenker på, men at jeg begynner å kanskje nærme meg er jo stor stas. Jeg setter stor pris på at de følger med og tenker på meg.

– Det gir stor motivasjon og det gjør sølvet i år også, jeg har enormt med motivasjon for å jobbe hardt neste år!

Men et Europamesterskap som egentlig skulle gå i 2021 utsatt på grunn av Covid-19 så har det åpnet opp for et år ekstra med jobbing for Emilie.
– Det er ikke noe jeg har tenkt noe på, men som du sier det så er det jo ikke umulig. Det blir spennende å se hva som skjer.

– Det skulle jo egentlig være et U-EM i sommer og vi manglet siste kvalikrunde før det. Jeg tror vi kunne gjort det veldig bra der siden vi hadde et veldig godt lag. Så det er litt kjipt at det ikke ble noe av.

Det store bildet

Å vinne et Norgesmesterskap er ikke alle forunt. Å vinne et NM med en bydelsklubb er noe helt spesielt. Det gjorde Emilie med bydelsklubben Tiller fra Trondheim i 2017.
– Vi var veldig overrasket over det. Jeg spilte jo ikke for Tiller hele livet, jeg spilte fast for de bare et halvt år. At jeg skulle få være med på det er jo veldig stort. Å vinne den kampen, også skåret jeg og hadde assist og det var veldig moro!

– Jeg var med på cuper og slike ting igjennom hele året, det var et utrolig bra og sammensveiset lag hvor jeg stortrivdes med både de andre spillerne og trenerne.

– Treneren min var Geir Arne Kristiansen, en fantastisk trener jeg er så heldig å fortsatt. Da han er i støtteapparatet til Rosenborg. En kjempedyktig veileder og støttespiller som har betydd veldig mye for meg!

Emilie Joramo etter å ha vunnet norgesmesterskapet i 2017. Video fra Thomas Karlsen

Emilie er ikke den eneste jenta fra det laget som har tatt steget til Rosenborg Kvinner. Sammen med seg fikk hun Siri Oline Berg-Johansen, Marita Olsen, Mari Kristine Vik og Andrea Broholm som nå har dratt til KIL/Hemne.

Så hvorfor Rosenborg? Hva er det beste med å være Troillunge i dag?
– Det beste med Rosenborg er nok samholdet. Jeg trives enormt her. Det er så mye venner, vi er egentlig en vennegjeng som spiller fotball sammen og det er nok en kjempesterke vi har.

Man kan terpe spillsystem så mye man vil, uten kjemi utenfor banen funger ingenting.

På herresiden har vi flere kjente supportergjenger. Kanarifansen, Klanen, Bataljonen med fler. Mest kjent er nok likevel, Kjernen. Kjernen har glimtet til med sitt fravær fra alle Rosenborg kamper i år som følger av Covid-19. I Oslo har Klanen de siste årene virkelig vist at de er blant de beste i Norge. Hver eneste hjemmekamp til Vålerenga damer har man kunne hørt støtten fra fansen med de blå i sitt hjerte. På spørsmål om Emilie tror at Kjernen finner adressen til Koteng Arena når Covid-19 legger seg, er hun ikke i tvil.
– Jeg tror de kommer hit, vi har faktisk hørt av noen av de at de syns det er veldig artig det vi presterer nå. Jeg tror de er gira på å komme hit etterhvert ja.

– Det vil være utrolig godt å ha de i ryggen

– Det er jo litt surrealistisk å se for seg at jeg skal kunne ha en slik fantastisk gruppe i ryggen under min egen kamp.

Drømmen om Lerkendal

Trondheim har Nidarosdomen og Rockheim. Likevel er det noe eget med å komme til Lerkendal Stadion. Drømmen om å gå utpå stadionet som tar over 20.000 tilskuere er definitivt å finne på Koteng Arena. Allerede i år ble det gjort et forsøk på å få damelaget inn for å spille kamp mot Vålerenga. På grunn av restriksjoner lar debuten på Lerkendal vente på seg, men den kan bli en realitet allrede neste år.
– Det er jo en drøm å kunne få spille på Lerkendal. Om den dagen kommer, så tror jeg nok at det ville betydd veldig mye for oss alle.

Det er en lang prosess, men om Rosenborg Kvinner skulle klare å kvalifisere seg til Champions League så vil det sannsynligvis bli krevd at kampene går på Lerkendal. Med lag som Lyon, Barcelona, Wolfsburg og Chelsea som potensielle motstandere så kan Lerkendal også by på utfordringer for laget fra Koteng Arena, nemlig underlaget.

– Vi vil jo være avhengig av å få trent på gress i forkant av kampen.

– Jeg ser det ikke som noen ulempe å skulle møte lag som er vant til gress. Vist vi hadde fått trent på det underlaget i forkant så ville vi vært godt forberedt. Vi spiller noen gresskamper i Toppserien også, så det skulle gått bra.


Det skjedde noe med kvinnefotball under og etter sist VM. Flere som ikke hadde fått øynene oppe for utviklingen kvinnene har vist sportslig fikk virkelig sperret opp øynene da de så kvaliteten man fikk i frankrike.
– Jeg tror nok at det siste VM fikk flere til å åpne øynene for kvinnefotball.

– Det er jo samme fotball som hærrene spiller, det går bare litt fortere til de.

– Vi prøver jo å gjøre det like interessant som de, og det tror jeg vi begynner å få til her i Rosenborg med vårt spill.

– skal vi utvikle kvinnefotballen videre så tror jeg det er viktig at Media og samfunnet begynner å diskutere enda mer om kvinnefotball.

I hennes innholdsrike men fortsatt korte karriere så er det enkelt å plukke ut sitt største minne.
– Det må nok være Norgesmesterskapsfinalen med Tiller i 2017.

Forbildene

En annen trønder som har gjort seg bemerket på fotballkartet i det siste er Melhusingen Ingrid Syrstad Engen. Wolfsburg-proffen har virkelig satt Europa for sine føtter og spilte finale i Champions League senest i fjor. At den litt defensive anlagt utenlandsproffen er et forbilde for Emilie er det liten tvil om.
– Ingrid Syrstad Engen

– Hun har jo tatt litt av den samme veien som meg, hun var jo også først her i Trondheims-Ørn.

– Jeg har fått høre at vi litt like i spillestilen. Det er utrolig moro og utviklende å høre på.

– Jeg snakker jo litt med Malin (søster av Ingrid Engen) om hvordan det er der og slikt. Det er motiverende å høre på hva hun har fått til.

– Det gir meg en indre motivasjon på at jeg kan få det til selv også!


Så hvem er favorittlaget til en spiller som har gjort det defensive arbeidet til sin lidenskap?
– Det må nok bli Barcelona. Det har vært favorittlaget mitt. De spiller/spilte veldig artig fotball også har jeg vært utrolig stor fan av Lionel Messi og det han får til.

– Foruten de så har jeg vel ikke noen som jeg kan kalle for favorittlag, med unntak av Rosenborg da.

Et av målene til Rosenborg ved sammenslåingen av kvinne og herrefotballen var å få et enda tettere samarbeid. Med restriksjoner som følger av Covid-19 har det blitt så som så med ordentlig tett samarbeid. Likevel har sammenslåingen satt noen spor.
– Ja, jeg ser på kampene til Rosenborg. Det er nok mer nå enn før.

Intervjuet med Emilie Joramo bevitner om hvilket talent Rosenborg er så heldige å ha på sitt lag. Den jordnære Rennebu jenta brukte 2019 på å gjøre seg varm, 2020 på å sette seg i respekt, hva 2021 byr på er det bare å glede seg til. Vi ønsker å takke Emilie Joramo for intervjuet, gratulerer med sølv og prisen for “årets unge spiller i Toppserien 2020”!