Connect with us

Intervjuer

Nygard: – Det hadde vært utrolig kult å spille for Brann

Published

on

Rikke Nygard
Foto: Privat

Kun 14 år gammel ble hun hentet til Toppserien og Arna-Bjørnar. Fem år senere er Rikke Nygard nå virkelig i ferd med å få sitt store gjennombrudd som fotballspiller etter et strålende 2019 for klubb og landslag.


2019 var svært innholdsrikt for Nygard. Etter å ha levert varene i Bergen for Arna-Bjørnar, var hun blant tre nominerte som årets unge spiller i Toppserien. Fjoråret var også et år hvor den 19 år gamle midtbanespilleren fikk sin landslagsdebut for Norge. Nå er hun en av Norges juveler for fremtiden, og er blitt et meget interessant navn for flere utenlandske klubber.

Nygard er akkurat ferdig med skoledagen når hun nå setter seg ned for å ta en prat med Norske Fotballkvinner. Hun er inne i sitt fjerde og avsluttende år på videregående, i en hverdag preget av trening og skole.

Kombinasjonen toppidrett og studier kan for mange oppleves som svært krevende. Reading-spiller Kristine Leine, måtte selv gi opp sykepleierutdanningen for fotballen. Skiløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen kunngjorde også tidligere denne uken at hun ville legge opp for å satse på legekarrieren.

Nygard tok også et valg for å optimalisere denne kombinasjonen. Et valg hun beskriver som sitt beste valg hun har tatt.

– Å kombinere studiet med fotball har gått egentlig veldig fint, mye på grunn av at jeg valgte å ta videregående på fire år. Jeg kjente at første- og andreklasse på videregående ble ganske tøft å kombinere. Det er egentlig det beste valget jeg har tatt. Det har hjulpet ekstremt mye. Jeg har mye bedre tid til å fokusere på begge deler og gjøre det bra på begge deler uten å bli for sliten. Så merker jeg nå at det skal bli godt å bli ferdig med videregående og komme seg videre, sier Nygard.

Overgang til Toppserien i ung alder

I 2015 ble hun hentet til Arna-Bjørnar. Bare 14 år gammel gikk hun fra 3. divisjon til å bli spiller i Toppserien. Ett år senere fikk hun sin debut for klubben, som bare var starten på det som var i vente.

– Jeg begynte vel å hospitere som 13-åring. Det å gjøre debuten som 15 åring… Jeg husker egentlig ikke så altfor mye av det i dag, men jeg husker at det var utrolig stort, noe som kanskje ikke helt var forventet. Men jeg husker hvert fall året etter, som 16-åring, så spilte jeg hele sesongen i Toppserien som venstreback; en posisjon som ikke egentlig er min favorittposisjon. Men på den tiden tenkte jeg at det er god erfaring, og det at jeg i det hele tatt får spilletid i Toppserien som bare 16 år – det satte jeg utrolig stor pris på.

– Akkurat det året tror jeg at jeg vokste utrolig mye på. Jeg spilte med bedre spillere, Jeg spilte med Vilde Bøe Risa og hele den gjengen. Det tror jeg er en veldig viktig faktor for at jeg har kommet dit der jeg er i dag. Det var en kjempeopplevelse. Et veldig spesielt og viktig minne for min fotballkarriere.

Ballfordelerens suksess etter skademareritt

Hvordan vil du beskrive Rikke Nygard som spiller?

– Det er et vanskelig spørsmål, men jeg vil vel beskrive meg som en aggresiv spiller. En som flytter beina fort, er kvikk og har god spilleforståelse. Jeg liker å være en ballfordeler, å ha ballen i beina og liker å spille andre i gode posisjoner. Gjerne en assist.

2019-sesongen ble for Nygard et stort høydepunkt. Etter å ha slitt mye med skader i 2018, og i en vinter hvor laget hadde mistet flere brikker, ble Nygards rolle enda viktigere. Hun skulle bli en sentral skikkelse i laget, og den utfordringen tok hun på strak arm.

– Vi gikk inn i en sesong der vi hadde mistet mange sentrale spillere, og det var ingen forventninger for hvordan vi ville gjøre det. Så det gjorde jo at det kom litt mer press på meg. Jeg måtte ta ekstremt mye ansvar, og ikke minst at jeg hadde vært skadet ekstremt mye året før. Da hadde jeg vel knukket arm, hjernerystelse og avrevet leddbånd i kneet. Så det var en veldig spesiell sesong i vente, men samtidig er jeg utrolig glad for den sesongen. Den gjorde at jeg vokste ekstremt mye både som person, men også som fotballspiller.

Interesse fra utlandet

Som følge av suksessen har interessen fra utenlandske klubber dukket opp, og midtbanespilleren kan fort være vår neste spiller fra Toppserien som blir utenlandsproff. Selv fokuserer hun på sin egen arbeidsgiver, Arna-Bjørnar.

– Ja, dette skjedde vel ekstremt mye etter at jeg var med på min første A-landslagssamling. Da kjente man på dette med interesse fra andre klubber både utenlands og innenlands, men ærlig, så tenkte jeg ikke så mye på det i fjor. Jeg har kontrakt med Arna-Bjørnar og det var det jeg forholdt meg til, og vi var i den posisjonen vi var, hvor vi spilte om ikke å rykke ned. Det var egentlig bare det som stod i tankene mine.

– Også har jeg ett år igjen nå og har ikke tenkt så mye på det. Det er fortsatt Arna-Bjørnar som er hovedfokuset mitt. Men man skal ikke legge skjul på at det er veldig kjekt å høre det. Det er på en måte en bekreftelse på at du har gjort det bra og at folk ser deg. Det fikk jeg veldig bekreftelse på i fjor både med å bli tatt ut på A-landslaget og dette med interesse. Det er absolutt et mål for meg en dag å spille utenlands og være helproff. Det er det jo ingen tvil om, sier Nygard.

Spania interessant for Nygard

Satsingen i de store europeiske ligaene blir bare større og større for hver dag som går – og med det dukker det opp flere muligheter om man reiser til utlandet enn tidligere.

Er det et spesielt land du kunne tenkt deg å spille i?

– Spania høres veldig interessant ut. Jeg liker veldig spillemåten deres og måten de spiller fotball på, og føler det passer inn i min spillestil. Så det er absolutt et land jeg kunne ha tenkt meg å spille i etter hvert. England også kunne jeg ha tenkt meg. Målet er å spille i en toppklubb en dag og få kjenne på profflivet.

Ingrid Syrstad Engen (Wolfsburg), Guro Reiten (Chelsea), Ingrid Moe Wold (Madrid CFF) og Guro Pettersen (Piteå IF) er bare noen spillere som har forlatt Toppserien det siste året for å satse i utlandet. At så mange nå reiser ut fra Norge, er ikke noe som påvirker Nygard nevneverdig.

Utlandet et mål, når tiden er inne

– Jeg får jo høre ting og tang fra de, men det har ikke påvirket meg. Jeg sitter igjen med en tanke om at jeg ennå er ung, og selv om jeg har begynt å ta steg og har vært på noen A-landslagssamlinger, så er absolutt målet hvert fall å etablere meg på A-landslaget. Det har ikke påvirket meg på den måten og jeg har fortsatt kontrakt med Arna-Bjørnar.

– Jeg trives ekstremt godt i klubben, elsker apparatet som er rundt og de gjør alt for å hjelpe meg og utvikle meg videre. Men selvfølgelig så er det noe som jeg vurderer når tiden er inne og jeg er klar for det. Det tror jeg er ekstremt viktig, at det er jeg som tar valget, at det er jeg som vil det og at det er jeg som må føle meg klar til å ta det neste steget. For det er et stort steg.

– Det vil ta tid og det er veldig mye som spiller inn. Å være helproff er noe helt annet enn å studere og det kan bli litt ensomme hverdager om man flytter for seg selv. Men fotballen er alt for meg. Jeg har lyst til å bli så god som mulig, og jeg er virkelig ville til å gjøre alt for å nå det. Da er absolutt et veldig stort mål å reise ut og være helproff. Det er et ekstremt stort mål for meg.

I Bøe Risas fotspor

Vilde Bøe Risa er et annet eksempel på en spiller som har forlatt Toppserien for å dra til utlandet. Hun har vært et viktig forbilde for Nygard i Arna-Bjørnar, og spiller nå i Sverige for Kopparbergs/Gøteborg.

– Hun har jo vært ekstremt viktig i forhold til min utvikling. Jeg så alltid på hun som et forbilde i Arna-Bjørnar. Hun stod alltid frem på en så sykt positiv måte uansett om det gikk bra eller dårlig. Som sagt, det å spille med bedre spillere og det å ha noe å se opp til er utrolig viktig.

– På samme måte som hun var viktig for meg, så prøver jeg å være det for andre spillere som er yngre enn meg i Arna-Bjørnar nå. For jeg så hvor utrolig viktig det var å ha den spilleren og observere. Det var ikke bare hun, det var flere, det var Amalie (Eikeland) og mange på den tiden. Det gjorde at jeg utviklet meg, det gjorde at jeg tok steg, ble mer moden og vokste opp. Så hun har betydd utrolig, utrolig mye.

Landslagsdebuten: – Å erstatte Vilde var utrolig stort

Bøe Risa og Nygard er nå gjenforent på det norske landslaget. Da Nygard fikk sin debut mot Nord-Irland i november, var det nettopp hennes tidligere lagvenninne hun ble byttet inn for.

– Jeg husker ikke helt hva hun sa da vi byttet, men jeg tror det var noe sånt som, “gi gass, du klarer dette” eller noe sånt. Å erstatte Vilde akkurat da jeg fikk debuten min, det var utrolig stort og jeg er utrolig glad for at det var hun jeg fikk byttet med. Hun har betydd utrolig mye for meg fra jeg kom til Arna-Bjørnar og til der jeg er i dag. Det å spille med Vilde igjen, det er selvfølgelig veldig gøy. Det er akkurat som jeg husker det. Hun har ikke forandret seg på den fronten. Hun er alltid positiv og sprer mye energi. Det er helt fantastisk å spille på lag med hun.

– Hardt arbeid lønner seg

Hvordan var den samlingen da du fikk din landslagsdebut?

– Uken var egentlig helt normal, men jeg følte jeg gjorde det bra. Jeg tok nivået og følte at de så meg og at jeg gjorde det bra. Så har man jo alltid et håp om at man skal få debuten sin og den fikk jeg da. Det viser seg at hardt arbeid lønner seg. Det betydde veldig mye, forteller Nygard.

EM-utsettelsen: – Både positivt og negativt

Torsdag kom også den kontroversielle nyheten om at EM for kvinner blir flyttet til 2022, bekreftet av UEFA. Mange har vært kritiske til dette av ulike årsaker. Selv ser Nygard både positive og negative sider ved det.

– Jeg tenker jo at den utsettelsen, den er både positiv og negativ. Det hadde vært utrolig kult å få en fotballsommer i 2021 med herrelandslaget. Samtidig for min egen del så gjør det kanskje at jeg får større sjanser til å kjempe om en eventuell ellever i 2022 og i EM. Jeg får et ekstra år på å utvikle meg, ta nye steg og etablere meg, først og fremst på a-landslaget. Så det er jo absolutt et stort mål.

Nygard, er i likhet med andre utenlandsproffer som Kristine Minde, Vilde Bøe Risa og Amalie Eikeland oppvokst i Bergen.

Drømmen om Brann kvinner

“Det hadde vært utrolig kult med et
eget kvinnelag i Brann, det skal jeg ikke
legge skjul på

Rikke Nygard

I februar ble det klart at Trondheims-Ørn ble til Rosenborg Kvinner til stor glede for mange. Fortsatt venter man på at Brann vil gjøre det samme og starte et kvinnelag. Med Arna-Bjørnar og Sandviken i byen er det ikke mangel på muligheter – og ønsket om et slikt vedtak er stort for mange.

Hva synes du om det?

– Jeg personlig synes det at Trondheims-Ørn ble til Rosenborg Kvinner var utrolig kult. Egentlig har jeg bare ventet på hvem som blir det første laget til å bli gjort om. Det har vært utrolig kult om Brann hadde fått sitt eget kvinnelag, det skal jeg ikke legge skjul på. Det hadde vært utrolig kult å spille på og ikke minst. Så får vi bare vente å se da. Samtidig skjønner jeg både Arna-Bjørnar og Sandviken. Men personlig synes jeg at det hadde vært utrolig kult. Jeg tror og det hadde betydd utrolig mye for damefotball, ikke minst. Jeg tror ting hadde blitt satt mer i perspektiv. Kanskje fått mer oppmerksomhet, fått mer publikum, hevet kvinnefotballen enda mer enn det man allerede holder på.

Toppklubber hører hjemme i Toppserien

Et slikt navn og en slik klubb innenfor damefotballen kan òg føre til økt interesse rundt klubben. Kanskje kan det også gjøre at spillere velger å bli værende i Toppserien lenger. Det kan være et viktig statement for å beholde spillerne, tror Nygard.

– Jeg tror hvert fall at det kunne ha blitt mer attraktivt å komme til Bergen og til Brann da. For det viser at man virkelig satser, og det at man virkelig bryr seg om damefotball. At man virkelig har troen på det da. Så ja, jeg tror det kunne ha holdt spillere lengre i Norge og ført til at nivået hadde blitt hevet.

Norsk fotball og Toppserien utsatt på ubestemt tid, men vi alle håper snart å se fotball igjen. Nygard gleder seg til å komme i gang igjen nå. For henne er savnet av fotballen stort.

– For det første så gleder jeg meg utrolig mye til sesongstart. Jeg kjenner at individuell idrett, det hadde ikke passet meg. Savner utrolig å spille på lag og savner medspillerne mine. Jeg ser utrolig frem til å begynne. Det skal bli godt å trene sammen igjen, spille fotball på en ordentlig måte og faktisk bare gjøre det du elsker. Kjenner at jeg savner hverdagen og det å ha noe å gå til, både det sosiale og for min egen utvikling, så det skal bli utrolig godt, forteller hun.


Continue Reading